fredag, januar 30, 2009

Wheeee! Jeg har fått award!

Fra Anja! Ikke verst å få pris fra sin egen datter, tusen takk, Anja! *klem*


“Denne bloggen investerer i og tror på NÆRHET- nærhet i rom, tid og forhold! Disse bloggerne er usedvanlig sjarmerende og søte, og formålet er å finne og å være venner. De er ikke opptatt av utmerkelser og selvhevdelse. Vårt håp er at når båndene på disse utmerkelser er kuttet, vil enda flere vennskap ha forplantet seg. Vær vennlig å gi litt ekstra oppmerksomhet til disse! Gi denne utmerkelsen til åtte bloggere, som igjen må velge seg åtte nye.”

Og nå får bittelitt problemer. Åtte bloggere som skal tilfredsstille kravene over her... jeg som bare har to, tre blogger jeg følger fast, og de jeg titter innom mer sporadisk stort sett er rene hobbyblogger. Og når Lise og Geitefanten tidligere har fått akkurat denne prisen, da har jeg ikke så jævlig mange blogger igjen på lista mi. I hvert fall ikke åtte. Men ok, jeg prøver meg på et ekslusivt lite utvalg her:

Hamsterdager og litt til Julias blogg som handler mest om "de små grå"; Pappa Dennis og Lille Bolle. Far og sønn dverghamster som må betegnes som den ultimate dysfunksjonelle familie. Jeg mener, det er ikke helt normalt å bite kjøttstykker av hverandre? Ingen skulle tro at de søte, små fløyelsballene rommet så mye villdyr! En koselig og humoristisk blogg som oppfyller kriteriene til prisen!

Mathildes Verden er full av kreativ utfoldelse; hun lager glasskunst og smykker, hun maler og hun bedriver også "vanlig" håndarbeid som strikking og søm. Og mat. Matildes Verden er en skikkelig sikle-på-tastaturet-blogg. Innimellom all kunsten finner du hverdagslige betraktninger, og familiegleden formildles gjennom såvel tekst som bilder.

In My Mothers Name
er en blogg jeg ikke besøker så ofte, men som jeg likevel må innom og oppdatere meg på en gang i blant. Blogginnehaveren er norsk, men bosatt i Houston, Texas. Hun lager utrolig flotte strikkemønstre og selger dem på Etsy under navnet Randi K Design. Jeg har kjøpt mønsteret til både baby booties og votter Helene av henne, og kommer helt sikkert til å kjøpe flere. Bloggen er variert og på en måte veldig avslappende. Familieliv, reiser, hverdag og ikke minst strikking. Mange vakre bilder også, særlig landskapsbildene er nydelige!

Mitt Lille Univers er Miunis blogg om stort og smått, relativt nyoppdaget og den appellerer til meg av flere grunner. Den har noe upretensiøst over seg, ærlig på en måte, og så liker jeg den slentrende stilen. Layouten er ren og fin, og jeg finner bildepresentsjonene hennes pene og forseggjorte. Mye hobby i denne bloggen også, og så har hun deguser!



Jah, dett var dett. Væsjgo.
onsdag, januar 28, 2009

Endelig nye jeans!

Etter at mine siste jeans avgikk ved spjæringsdøden i 2005 har jeg aldri fått somlet meg til å kjøpe nye. Ikke før i dag. Nå er imidlertid et par splitter nye regular boot cut på plass i skapet sammen med et par nye t-skjorter.

Neida, det er ikke Armani, det er ikke en gang Levis. Men L.O.G.G. fra H & M duger i bøtter og spann. Jadda.

Grattis til meg!


søndag, januar 25, 2009

Elg, elg, elg!


Jeg forutså ikke at det skulle bli så stor etterspørsel etter elgpulevottene, he he. Hadde bare tenkt å gi hver sitt par til Nina og Piero siden de skulle gi seg langrennssporet i vold denne helga, men nå har det etterhvert blitt tendenser til en aldri så liten kødannelse for å et eksemplar av disse vottene.

Enda et par er ferdige, denne gangen er det homseutgaven. Strikket i Kauni og Gjestdal ullteppegarn, pinner nr. 3.

Svinene hos veterinær

Ettersom jeg er litt av ei pingle når det gjelder å klippe små, sarte svineklør bestemte jeg meg for å ta alle tre med til veterinær for kloklipp. Eller, egentlig til dyrepleier Charlotte. Svinene har vært så heldige å ha fast pedikyr hos den snille innehaveren av dyrebutikken i sentrum, men nå har andre overtatt butikken og de trenger en ny, snill pedikyrist. (herregud, heter det virkelig det?!) Derfor dro vi avgårde til smådyrklinikken sist torsdag.

Ikke Fullt Så Lille Svin er jo stamkunde på smådyrklinikken og han er en kjær og elsket gjest. Han har fått utallige tilbakemeldinger på sitt vennlige og tillitsfulle vesen og han er like velkommen denne torsdag ettermiddagen som alltid. Det tar riktignok litt tid før han tør å stikke hodet opp fra reiseburet denne gang, men et digert irsk ulvehundbeist med fryktinngytende stemmeprakt får ta skylda på seg for det. Kornelius og Karamell lå urørlige i bånn av buret mens denne irske seansen sto på. De to små ble behørig skrevet inn i datasystemet; fødselsdata, rase, kjennetegn, og Ikke Fullt Så Lille Elskebass måtte finne seg i å dele på oppmerksomheten under dette besøket. Kornelius og Karamell oppførte seg nemlig så eksemplarisk som det overhode var mulig, stående på bakbeina med forlabbene klort fast over fingrene mine lot de seg klippe og bli styrt med uten å mukke. De fikk en liten generell helsesjekk siden vi først var plass, og veterinær Kari var ledig, og selv da Kari åpnet de små svinemunnene deres og førte et eller annet instrument inn for å holde munnen åpen mens hun sjekket jekslene, sto de dønn stille og lot seg sjekke. Joda, de var nok bortimot paralysert av skrekk, men likevel. Flinke svina mine! Etter mye skryt av de to små bebissene, - åh, så skjønne, næmen så bedårende, se på de to nydelige små, da - og selvsagt de sedvanlige godordene til Ikke Fullt Så Lille, kunne vi forlate klinikken med nyklipte klør og ferske helseattester til Kornelius og Karamell.

Det har vært mye fokus på gammelsvinet i det siste, men her er helt nye bilder av de to små teddyguttene! For å friske opp detaljene; Kornelius er det svarte og hvite svine og Karamell er mørk brun. Pandagutten og bjørnungen, he he.



mandag, januar 19, 2009

My hairy ball of attitude

Ja, jeg har altså vært litt bekymret for Ikke Full Så Lille Svinepelsen min siden han tok av såpass mye i romjula. To gram i minus, og jeg blir hysterisk, liksom. Nuvel, svinepelsen min fortsetter å legge på seg; 804 - 820 - 944 - 856 - 862 og i dag var han på vekta igjen: 876 gram. YIIIHAAAA!


Like etter at jeg hadde knipset bildet over klarte klumsesvinet å velte hele plastbollen og veltet ut på komfyrtoppen. Han ble så forfjamset at han bjeffet fram en helt ny og spennende lyd, og da han prøvde å komme seg bort fra denne ekle glatte overflaten sklei han som Bambi på isen. Stakkars liten, he he.

Han er så definitivt mye bedre. Alle unotene er tilbake og særlig hans variasjon av dunke-med-skjeier-i-fengselsspisesalen kan drive hvem som helst til vanvidd. Hører han kjøleskapsdøra bli åpnet eller at noen skjærer med kniv på skjærebrettet, da biter han som gal i bursprinklene for å påkalle oppmerksomhet fra den som driver på med mat. Den som vil dele maten sin med Ikke Fullt Så Lille Sultne Svin.




Et svin med problematferd. Vi trenger en supernanny!

Elgpulevotter versjon hetero er ferdige

Det tok litt tid å lage en oppskrift som funket til dette heftige mønsteret, men etter noen ruteark (takk, geita!) fulle av ubrukelige kryss og uforståelige notater, to-tre begynnelser som måtte rekkes opp og en tålmodighet jeg er umåtelig stolt over, er to par elgpulings endelig i boks. Et par store herrevotter og et par middels damevotter.

Jeg har strikket vottene i Sandnes Alpakka, et utrolig mykt garn som også skal være veldig varmt. Bunnfargen er koksgrå og mønsterfargen offwhite, mens de små røde hjertene er brodert på med maskesting i etterkant. Pinner nr. 3.

Neste prosjekt blir trolig homseversjonen, eller gevir på gevir om du vil. Hvor stolt hadde ikke min gamle håndarbeidslærer vært av meg nå!

Herrevottene

Damevottene
onsdag, januar 07, 2009

Go'svinet er på bedringens vei

En oppdatering til dere som følger med på svina mine:

Etter to tannbehandlinger i narkose, uker på ønskekost og mengder med TLC ser det ut til at ikke Fullt Så Lille Svin er over kneika. Han har lagt på seg 50 gram og er ellers i full vigør. Gnafser i seg godsaker og ser ...ja, ser rett og slett frisk ut. Det gjør veldig, veldig godt å se at svinet mitt har det bra! Han har et stykke igjen før han når en mer - for ham - optimal vekt, men grammene legger seg forhåpentligvis pent på plass rundt den lille kroppen etterhvert. *krysse fingre*

Temmingen av Kornelius og Karamell ble satt på vent mens gammelsvinet var såpass svekket, ville ikke lage unødige stressituasjoner i buret men ha så mye ro som mulig rundt ham. I kveld har vi imidlertid tatt opp de to små teddyguttene og kost med dem på fanget! De virker ikke påfallende redde, men på den annen side så er ikke dette noe de synes særlig om heller, he he. Foreløpig. Håper de kan lære litt av Ikke Fullt Så Lille, han kommer jo når vi roper og lar seg mer enn villig løfte opp og bli kost med. Og matet. Særlig det siste.
søndag, januar 04, 2009

Søndagstur og flere votter



Dro ut i 11-tida sammen med Inger og Lillian. (bildet t.v.) Kjørte opp til Kattanak og la i vei oppover anleggsveien, forbi grusveien som fører til Krokavatnet og opp kneika. Der tok vi av til høyre og gikk innover på stien mot Bråtveit. Det var uvante utfordringer vi møtte denne frostdagen i januar. Stien går delvis over berg og store steiner og det var mildt sagt noe helt for jævlig glatt enkelte steder. Vi gikk mye på sida av stien, sikksakket oss framover i solskinnet og pustet inn kald og sprø vinterluft. Ved skiltet som viser vei til Djupadalen, dvs. skiltet er ikke der lenger, men gamle landemerker har satt seg så godt fast at de fortsatt er i bruk til tross for sin ubrukelighet, tok vi av opp mot Jøtnaheim. Hvor vi bevilget oss en bitteliten fotopause. Piknikbordet som vi så ofte bruker i sommerhalvåret var i nedrimet tilstand ikke fullt så innbydende som det pleier. Vi hoppet bukk over lunsj i det hvite.



Gikk videre opp mot Presten og mot sørenden av Krokavatnet før vi peilet oss inn på grusveien fra vannet og ned mot Djupadalen. Hadde vi syntes det var glatt før, så ble det rene skøyteisen nå! Det ble en del merkelige dansetrinn og oppvisning av balansekunster nedover mot dalen og mine to turvenninner bestemte seg like godt for et kollektiv fall. Eller solidaritetsfall, alt ettersom. Et velkomment avbrekk var siste delen av turen gjennom skogen, tilnærmet isfritt og greit og gå.

Ettermiddagen ble viet til vottestrikkng, og jeg gjorde ferdig enda et par kattevotter. Disse er strikket i Kauni effektgarn, og jeg har strikket fortløpende uten å "jukse" med fargeskiftene. Litt morsomt at den ene votten ble rød og den andre blå. Pinner nr. 3. Tror jeg skal ha disse selv, glemte jo mine deilige selbuvotter på toget da jeg hentet svina.


lørdag, januar 03, 2009

Testing..wån-tu-wån-tu....

Tester billedoverføring fra Flickr. Julia.




fredag, januar 02, 2009

Votter

To par votter til er ferdige, begge veldig morsomme å strikke.

Votter Helene
Mønsteret er fra Randi K Design, og jeg har strikket vottene i Smart garn på pinner nr. 3.


Votter med kattemønster
Dette mønsteret er laget av Jorid Linvik og jeg har her brukt det flerfargete sokkegarnet til Noro Kureyon kombinert med svart strømpegarn fra Sandnes. Begge disse garntypene er tynnere enn det Alpakkagarnet som er anbefalt, så vottene ganske små, i størrelse liten dame eller barn. Pinner nr. 2,5.


Ikke Fullt Så Lille Svin er ikke helt i form

I likhet med Lille Svin merket vi i jula at han hadde tatt av. Mye pels og lite kjøtt på den lille kroppen. Noe kunne kanskje tilskrives mer trim, Kornelius og Karamell er riktig flinke til å holde ham i form, men vekttapet er for stort til at det kan skyldes økt aktivitet alene. Han fikk komme til hos dyrlegen mandagen etter jul og ble lagt i narkose for den vanlige tannbehandlinga. Uheldigvis våknet han før behandlinga var ferdig, og da han ikke er noe ungsvin lenger var dyrlegen skeptisk til å kjøre på med mer narkose for å gjøre seg ferdig. I stedet ble behandlinga avbrutt og han skal inn over helga og ta resten, stakkars. Kjøpte med meg Critical Care fòr som vissnok alle gnagere elsker, men den gang ei. Ikke ville han ha det oppbløtt i vann som en grøt og ikke - særlig ikke! - i sprøyteform. Han spiser litt, med det er jo tydelig at han ikke får nok næring. Det gjør nok for vondt i tygge. Nå får Ikke Fullt Så Lille Svin ønskekost, og det betyr også glade dager for Kornelius og Karamell som kaster seg over det meste. Prøver å kombinere høyt energiinnhold med tyggevennlighet og personlig preferanse for å holde vekta noenlunde stabil til han er ferdigbehandlet. Så er det bare å håpe at han kommer seg. Lille, godsvinet mitt.


At det er flere enn oss som liksom er svinas medbeboere som vet å sette stor pris på dem, kommer blant annet til uttrykk i årets julegaver. Og i særlig grad på til-og-fra-lappene. Nina og Piero har tydeligvis latt seg rive med av gamlemors svinelykke og riktig boltret seg i maleriske språkblomster: