søndag, april 27, 2008

En bildemosaikk av Tuva og Klumpen

Skal vi ta turen opp til Valhest etter jobb?


Tja, hvorfor ikke? En tur til Valhest nødvendigvis ikke legges opp som en dagstur, det går helt fint å velge bort noen ettermiddags- og kveldsaktiviteter i heimen til fordel for en flott opplevelse i lav aprilsol. Turen opp er beregnet å ta 1,5 - 2 timer, alt etter hvilken kilde man henter informasjonen fra. Gunhild og jeg brukte litt over tre timer på hele turen, da hadde vi et fotostopp underveis pluss ca. et kvarters pause på toppen. Oops, ja også gikk det med bittelitt tid tid til å finne alternativ overgang/undergang over gjerdene for Klumpen. Han bedriver ikke gjerder. Eller fe-rister. Eller andre utfordringer av den mer angstprovoserende typen.



Kjøreanvisning fra Haugesund:
Følg E134 til Førdesfjoreden, ta av til venstre like før tunnellen. Følg skiltinga til Stakkestad, være særlig obs på det siste lille treskiltet som peker til høyre mot en parkeringsplass like nedenfor en gård. Etter å ha parkert bilen gå mot gården, og følg "veien" på oppsida av låven. Fin skilting videre med røde T-er. To gjerder må forseres, begge har overgang i form av trapper.

En kjapp beskrivelse av løypa:
Den starter flatt og går gjennom beitemark, lyng og litt myr. Så fortsetter den opp Tudlibrekka som kan være ganske bratt enkelte steder. Løypa går videre gjennom partier med lyng og myr, Ulvadalen, og etter en stund blir det igjen en brattere stigning. Vel over denne går resten av turen på berg som veksler med litt gress/lyng. Varder og T-er er godt synlige.

Tuva og Klumpen - to turglade vesener

Utsikt fra toppen

Dokumentasjon er viktig
På den lille avsatsen like nedenfor toppen
Menneske og hunder i nesten solnedgang
Og enda et av Tuva!
Smile, da!


Heil Hitler? Not quite intentional!


Denne turen var altså fra sist mandag, en av de siste dagene med sol og skikkelig vårvarme her på Haugalandet. Ikke like fint denne helga, men om et par timer er det ut på tur igjen. Jeg tror vi tar den lille toppen Dreng i Førde i dag, "vi" det er Inger og meg pluss muligens Anne og Lillian. Et annet alternativ er en kombinasjon av løypa fra toppturen 2008 og området mellom Ridesenteret og anleggsveien. Vi bør i hvert fall ikke drøye for lenge, se bare på timevarselet fra Yr:

lørdag, april 26, 2008

Toppturen 2008 - 20. april

Når man først er begynt å samle på toppturer, så er det uhyre praktisk å gjøre unna tre stykker på én dag. Man er da et rasjonelt menneske. Sammen med Gunhild, Steven, Eli, Kjetil, Louise, Jørgen, Tuva og Klumpen dro vi ut for å leke i villmarka og delta i o-gruppas konkurranse hvor man kunne vinne en GPS-duppeditt hvis man skrev navn og adresse på postene som var plassert på alle tre toppene. En grov løype kan ses på kartet under. Til venstre er det en litt mer inngående beskrivelse av løypa, i hvert fall for folk som er noenlunde kjent i området fra før.Ingen av toppene er spesielt høye, det som kjennetegner dem er at de er temmelig korte og bratte. Særlig gjelder dette den første toppen, Jøtnafjell. Det har selvsagt litt å si fra hvilken retning man kommer, vi valgte en så bratt sti at jeg ville hatt seriøse problemer med å kravle meg oppover hadde det falt aldri så lite nedbør - vi befinner oss på vestlandet, så her betyr nedbør regn. Alltid. - i inneværende døgn.




Jøtnafjell



Risbrekka - mot vest
Risbrekka - mot vest
Risbrekka - Jørgen, Gunhild, Eli
Jøtnafjell - Jørgen
Risbrekka - Louise

Risbrekka - Steven og Klumpen
På vei mot topp 3, Arka - Gunhild

Mien, Jørgen, Steven, Eli, Kjetil
På Arkatoppen - Kjetil dokumenterer
Eivindsvannet

Jeg hadde forventet at det skulle riktig myldre av folk på toppene denne søndagen, den første riktige sommerdagen i år. Med tanke på hvor folksomt det er på den årlige turen til Håvåshytta, så var jeg forberedt på å køe litt enkelte steder. Men det var slett ikke nødvendig, gruppa vår på sju personer utgjorde faktisk en anseelig prosentdel av dagens deltakere.

Strålende vær, men bare 48 besøkte toppene på Risbrekka, Jøtnafjell og Arka på samme turen. Alle som registrerer seg med navn, telefonnummer og mappenummer i utlagt bok mellom kl. 08.00 og 18.00 denne dagen var med i trekningen av en GPS gitt av Brommeland Kommunikasjon AS. (HIL O-gruppa)
søndag, april 20, 2008

Trollavassnipen - en liten topptur 19. april

I går dro Gunhild og jeg til Trollavassnipen i Valevåg, Sveio kommunes høysete fjell med sine 437 moh. Ikke all verden, men fjellene her i distriktet er ikke akkurat som sine med-fjell i Nepal. Mange av dem kan til gjengjeld være ganske bratte med en anseelig stigningsprosent i kortere partier. Løypa kan deles inn i tre deler: En bratt start på fin skogssti som blir brattere jo høyere opp man kommer. Så flater det litt ut, og terrenget veksler litt mellom kratt, skog og litt myr. Hele tiden på fin sti. Siste del av ruta går over nakent fjell og lyng/brake.

Begynnelsen av løypa til Trollavassnipen var som sagt av typen bratt. Så ble det brattere, og vi ble overveldet av en intens følelse av takknemmelighet over å ha begge armene i behold. Og en noenlunde balanse. Himmelen var høy, stien var smal og det var langt, langt ned. Vi grabbet tak i lyng og furugreiner, og dro oss oppover til neste lille avsats.

Ganske bratt start

Som blir enda brattere

Etter 15-20 minutters gåing/kravling/slepe-seg-oppover - take your pick - fikk vi en liten belønning i form av fin utsikt.

Valevåg


Løypa gikk over fra å være bratt til slak, fra slak til flat og vi ruslet videre gjennom fin furuskog med en og annen kristornbusk. Og maur. Millioner på millioner av travle maur midt i våronna. Vi hadde ikke sett noe skilt på vei opp, og da vi kunne se to topper - en til høyre og en til venstre - ble vi litt usikre på veien videre. Vi holdt til høyre og skiltet rundt neste sving viste at vi var på rett kurs. En ørliten stopp for å gi hundene anledning til å drikke, snappe et par kjeks fra sidelomma på sekken og justere knytinga på støvlene. Og for min del; knipse et par bilder.




Etter å ha forsert et lite myrområde, fortsatte vi oppover et terreng hvor vi delvis gikk på sti, delvis i lyng og brake og delvis på fjell. Stien forsvant flere ganger, men varder gjorde det likevel enkelt å holde kursen. Litt mer raushet med rødmalinga fra Turistforeningas side hadde likevel vært greit. Vi kom nemlig bittelitt på avveie da vi skulle nedover igjen. Det gikk stadig oppover:



Det begynte å dukke opp snøflekker, og hundene ble straks interessert. Dvs. Tuva bykset gjennom lyngen til den første snøflekken hun så og begynte å rulle seg begeistret rundt. Klumpen derimot, som er døv, gjorde alle tegn til at han ønsket følge bort. Klumpen er en pingle av dimensjoner og tør ikke en gang stoppe for å drikke hvis ikke menneskefølget hans stopper opp og venter på ham. Gunhild forbarmet seg over pingleklumpen sin og fulgte ham bort til snøflekken.


Og utsikten var blitt upåklagelig!


Siste del av løypa gikk vi på fjell. Ikke særlig bratt, og åpent og oversiktelig terreng. På en så nydelig vårdag som denne var utsikten fra toppen fantastisk!


Og for å assosiere litt til rulleteksten fra gamle Fjernsynsteateret; Dei som var med:

Gunhild

Tuva

Mien & Klumpen


En flott tur i variert terreng; skog, kratt, lyng, fjell. Og hvordan kommer man seg så til utgangspunktet? Ok, følg med:

Kommer man fra sørfra på E 39, tar man til høyre like før tunnellen retning Tittelsnes. Kjør tre, fire minutter og hold øye med høyre side av veien, der vil du se noen små treskilt i utgangen av en venstresving. De viser turløypene. Litt tricky å parkere langs veien, men Valestrand skole ligger bare et par hundre meter lenger borte.

Kommer man norfra gjennom tunnellen, så antar jeg at man tar første vei til høyre og fortsetter som over --> Tittelsenes. Rød prikk på kartet indikerer ca. startpunkt.



God søndag til alle, snart skal jeg ut og bedrive tre nye topper! Nydelig vær i likhet med gårsdagen, dette blir nok en flott turdag!
søndag, april 13, 2008

Endelig - hvite flettesokker ferdige!

Eller, de har faktisk vært ferdige en god stund, men den tiden jeg har brukt på nettet har vært konsentrert om surfing ifm innlegget under her. Synes selv de ble ganske lekre!



Og nå? Jeg har ennå ikke strikket månedens prosjekter fra Hobbyboden, så her må det seriøs skjerpings til! Men ikke i dag. I dag skal jeg se Paris - Roubaix, eller Helvete i Nord som dette sykkelrittet også kalles. Er sjeleglad for at jeg får inn dansk tv2, norsk tv2 og Eurosport begynner ikke så sende på mange timer ennå. DTV2 starter sendinga om 15 minutter! Å du hellige jul, dette skal bli spennende!

Wainwright's coast to coast walk i Nord England

Den ruta skal jeg gå i september. Ruta starter i St. Bees ved Irskesjøen og ender i Robin Hood's Bay ved Nordsjøen:



Det tar 15 dager å gå, med dagsetapper som varierer fra 15-16 km til 35 km. Veldig variert terreng; fra Cumbrias fjell, gjennom Lake District og Yorkshire Dales til North Yorkshire Moor - tipper et av høydepunktene! - og til slutt klippene ved Nordsjøen. Dette er en guidet tur med en gruppe på max 12 deltakere. Vi skal overnatte på puber, vertshus og B&B's, og bagasjen blir kjørt fra ett overnattingssted til det neste. Gleder meg veldig!

Startpunktet St. Bees

Robin Hood's Bay

De kommer ganske kloss oppi hverandre, de to feriene mine dette året; først 15 dager i England i September og etter snau uke hjemme drar jeg til Italia i ca. 10 dager. Planen er jo en førjulstur til København sammen med Julia som i fjor, - den ungen er virkelig lynkjapp til å lage tradisjoner ut av enkelthendelser! - så her må det spares!