Viser innlegg med etiketten Friluftsliv. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Friluftsliv. Vis alle innlegg
søndag, juni 01, 2014

Mormor og lillelappen på telttur

...


Lillelapp Nuuka er nå bare tre små uker unna sin første bursdag! Hun har utviklet seg til å bli et flott og elskelig eksemplar av en lapphund. Masse energi, men med en av-knapp som nå fungerer 100 %. Modig, utholdende og tilpasningsdyktig, og hun tar ståk og styr med fatning. Beste lillelappen!

 Siste lørdagen i mai kjørte vi inn til Øyno og parkerte bilen. På med sele på Nuuka, på med sekk på mormor. En sekk som forøvrig var strippet for alt unødvendig utstyr. Les: vekt. Det er tungt å drasse på 13-14 kg i de bratte stigningene opp til Etnefjella, og absolutt alt av utstyr ble veid før turen. Mye ble funnet for tungt, det ble hjemme eller skiftet ut med et lettere alternativ. Som hundefóret. En telefon til Buddy og jeg øynet en mulighet til å halvere dette ved å kjøpe frysetørka fór i stedet. Joda, man har lett for å få tunnelsyn og bli gramfreak når man først begynner å henge seg opp i dette, men samtidig tar en altfor tung sekk bort en del av turgleden så vekk med alt som tynger. Altså, rådyr, kanadisk frysetørka mat til lappefanten. 

En ny traktorvei var under bygging til venstre for stien mot Blomstølen, og til tross for tung sekk lot jeg nysgjerrigheten ta overhånd og begynte å gå oppover. Det var på ingen måte blitt vei av det ennå, stein og grus gjorde det vanskelig å gå, og det ble sykt bratt etterhvert. Dette var ikke noen parallell rute til stien og etter en halvtime snudde vi og gikk nedover igjen. Skled flere ganger nedover på grusen på det bratteste, og Nuuka måtte få streng beskjed om å gå pent og ikke dra! 

Vi ruslet innover den t-merka stien og nøt godværet og sola. Lillelappen nøt i tillegg de små, svarte delikatessene i form av sauelort som lå spredt rundt langs stien. Det var nytteløst å stoppe henne hver gang hun så sitt snitt til å gnafse i seg en munnfull. Urk, det kom ikke til å dufte roser i teltet i natt ...






 Ved elva før stigninga opp til Bjødno slo vi leir. Med tung sekk og  yr bikkje fristet det ikke å ta seg nedover fra Bjødno neste dag, - og forsåvidt ikke oppover heller - og dessuten var trolig hyttene på Blomstølene overbefolket denne inneklemte fredagen. Bilene på parkeringsplassen tydet på det. Og selv om vi hadde telt med og ikke hadde overnattet på hyttene, så var vi ikke ute etter den store sosialiseringa akkurat på denne turen. Campen vår var virkelig et nydelig sted med fine og teltvennlige plasser og vanntilgang like ved. Nuuka ble bundet til en brakebusk mens mormor slo opp teltet og plasserte de seks pluggene på strategiske steder. Supplerte med pinner et par steder. Brenneren ble pakka ut, og snart var det kaffe og få! Brødskivene med spekepølse og brunost ble delt med lillelappen som alltid når vi er på tur, og etterhvert dukket mormor ned i sekken og tryllet fram lappentrollets desiderte turfavoritt; ølpølsa.  





Åhh! Ølpølse jo!!!

Mmmmm!

Med sekken og liggeunderlaget som verdens beste lenestol ble vi sittende og nyte sola, fjellene, elvebruset og tilværelsen. Nuuka lå henslengt i mormorfanget og sovnet etter en stund. Livet var godt. 


Nyter sola


Nydelige lillelapp Nuuka


Lillelappen har funnet roen

Etnefjella sett mellom to lappeører

Kveldsmaten besto av Real kylling i karri til mormor og kanadisk gourmetmat til lappen. Enda godt at Nuuka visste å sette pris på det! Yummy! 

Telle 1-2-3-4 medaljoner, ha på vann, røre, vente 5 minutter, spise!
 En annen ting hun setter stor pris på er soveposen. Breier seg over halve posen med en gang vi trekker inn i teltet og er tydelig motvillig når mormor kommanderer henne bort. Men hun er velkommen til å krype tett inntil når bare mormorbeina har funnet stillingen inni posen. Og det gjør hun. Uansett når jeg våkner i løpet av natta så ligger lillelappen sammenkrøpet på det hun måtte finne av tilgjengelig sovepose, tett inntil mormor. Og bra er det for utpå natta kjennes sommerposen ørlite granne for kald. Noe som lett kunne vært fikset hvis jeg hadde tatt på meg ullongsen kvelden før eller stappet dunjakka nedi. Men det er bra med varme i en godlapp også! 



Alltid litt småkaldt med det samme man kryper ut av posen om morgenen også, og jeg lar den tynne turbuksa ligge og hopper i ullongsen. Iført dunjakke og lang undik fikser jeg morgenrutiner med kaffe, havregrøt og tannpuss. Lillelappen blir servert et par brødskiver, får vente med ordentlig hundefór til vi kommer hjem. Brenneren er treig og om det skyldes kulde - den sto ute i natt - eller lite gass vet jeg ikke, men jeg gidder ikke varme mer vann enn til kaffe. Sola sliter litt med å trenge gjennom skylaget denne morgenen, noen få stråler klarer likevel å lyse opp litt. Høyere opp i fjellene ligger imidlertid tåka ganske tjukk ennå. Typisk Etnefjella. 

På vei nedover treffer vi stadig på brekende og bjelleklingende sauer som gjør lillelappen helt yr. Det blir en god del brumming fra mormors side når hun stadig gjør utfall mot ulldotter vi kommer overraskende på. Kanskje hun vil takke for maten? Yækk, lille griselappen.



 
lørdag, juni 29, 2013

Tur til Kjerag 9 juni 2013





Hvem: Haugesund Turistforening
Tidsbruk kjøring: 4t 45m + 5t 15m inkl. ferjer
Tidsbruk gange: 2t 10m opp til varden inkl. noen pauser, 1t 20m ned
Vær: Strålende sol hele dagen, tilnærmet vindstille

Vi var 38 stykker som sammen med turistforeninga dro avgårde til denne majesteten i Lysefjorden, som Kjerag blir kalt. Det ble nesten full buss, og vi kjørte via Arsvågen, Stavanger, Ålgård og Sirdal.


Øygardsstølen

Bruksanvisning :)
 På startpunktet Øygardsstølen ble vi temmelig lange i maska da absolutt alle faciliteter var stengt, alt fra toaletter til restaurant. På en solskinnssøndag hvor det formelig myldrer av mennesker som skal opp på fjellet? Dette er dårlige greier, turist-Norge!

Allerede fra starten gikk vi bratt oppover på bart fjell, godt hjulpet av kjettingrekkverk til å holde i. Eller morsommere; bruke til å dra oss oppover. Det er tre stigninger opp til Kjeragplatået, hvor den siste er brattest. Ikke vanskelig å gå i finvær med gode såler, bare bratt. Kjettingene var fine å ha!


Bart fjell med kjettinger


Justeringspause - dvs. av med klær

 
Litt nedover mellom stigningene
Bratt oppover


På toppen, venter på resten


Utsikt fra stedet hvor bolten befinner seg


Noen så mer slitne ut enn andre




Selve platået er lettgått, og etter å ha avtalt møtetidspunkt ved varden dro vi ut til stedet hvor Kjergagbolten har kilt seg fast mellom to fjell. Oppå den skulle jeg definitivt ikke. Har man høydeskrekk, så har man høydeskrekk. Og da tar man sine forholdsregler når det går 1000 meter rett ned. Som at man passer på at avstanden til kanten - og stupet - alltid er minst egen lengde x 3. En lengde å falle på, en trøstelengde og en lengde for good measures. Bill. mrk. "Pingle"

Etter pausen ved bolten dro vi ut til et annet utsiktspunkt hvor man ser langt utover Lysefjorden. Vakkert og overveldende!

På kanten

 
Mektig natur

Det gikk lett nedover til Øygardsstølen igjen, tørt fjell gir supert feste og vi hadde ingen alvorlige fall eller uhell.

Ørneredet


Bussturen hjem ble i overkant lang, men skitt au, vi hadde hatt en utrolig bra turopplevelse! Tenker å ta turen igjen, helst kombinere med Preikestolen hvis dette lar seg gjøre noenlunde enkelt på ei helg med kombinasjon buss/båt.  



søndag, november 13, 2011

Tur til Langfoss 12. november 2011


 Eller rettere sagt fra Langfoss og opp til toppen på 640 moh. Denne turen hadde vært på min mentale liste over must-do toppturer en god stund, og da yr.no meldte om brukbart vær var det bare å kjøre innover til Åkrafjorden.

  Nå man står på parkeringsplassen og ser oppover fjellet virker det nesten umulig at det går en sti oppover fjellet. Det ser så vanvittig bratt ut! Kollega Fredrik var med på tur også denne gangen, og vi tok fatt på stien som startet like overfor parkeringsplassen. For første gang hadde jeg min nye høydemåler med, og selv om jeg ikke hadde satt meg nok inn i finessene til å kalibrere den, var den snill nok til å sette startpunktet på -100. Da ble det ikke så altfor vanskelig å regne ut differansene underveis. Og det er tross alt det som er det viktige, å vite hvor høyt oppe man er i forholde til målet.

Du har ikke gått langt før du blir belønnet med utsikt når du går opp Langfoss

Fredrik

Slike skilt dukket opp av og til

Total collaps
 Det var bratt oppover, men ikke så bratt som jeg hadde trodd og ganske lettgått på fin sti. Mye stein, noe skogsti, men for det meste tørt og fint. Jeg er ikke i verdens beste form for tida, så tempoet var rolig og jevnt. Vi klarte å miste stien, og brukte et kvarter på å finne tilbake til riktig kurs og sti. Om sommeren arragengeres det motbakkeløp til toppen, og det må være for å holde moralen oppe hos disse gærningene at arrangørene har festet lapper langs løypa med oppmuntrende tekst og antall høydemetre.

Mer utsikt
Veien er langt, langt der nede

Et tynt lag av is dekker dette lille tjernet på 640 meters høyde

Toppfoto 1

Toppforto 2

Turistforeningen estimerer tidsbruken opp til 1 - 1,5 timer, og vi brukte 1 time 15 minutter. Som sagt i rolig tempo med bare noen små pauser til foto og utsiktsnytelse. Nedover brukte vi faktisk 1 time, det er såpass bratt og ulendt at man må følge med hvor man setter beina.

Elva før den blir foss

Helga er ikke bare burdeburde med brunost og leverpostei, den er også sjokoladeboller fra Statoil :)

Fredrik nyter lunsjpausen

Furu
Jeg hadde ikke hele dagen til rådighet denne gangen, så noen langtur var ikke snakk om, men vi gikk litt videre innover etter at de obligatoriske toppbildene var unnagjort. Spiste nista vår i den bratte skråningene like overfor der hvor vi møter elva for første gang. Nydelig sted, og sola varmet virkelig denne novemberdagen!

Effektiv kjøretid til Langfoss: 1 time 15 minutter.
Beregn gjerne noe tid til kaffepåfyll og innkjøp av en stor pose sjokoladeboller på Staoil i Olensvåg.


onsdag, oktober 05, 2011

Tur til Etnefjella og Sandvass 1 - 2 oktober 2011

.

 Sist lørdag bar det til fjells igjen, denne gangen med turistforeninga og kollega Fredrik. Vi skulle gå fra Øyno via Blomstølen til Sandvasshytta, ligge over til søndag og så dra ned igjen samme ruta. Værmeldinga var nesten for god til å være sann, det lå an til at lørdagen denne første dagen i oktober skulle blir sommerens flotteste dag. Vi kjørte fra Haugesund i 08-tida, og plukket opp en av turlederne, Øystein i Skjold. Veldig hyggelig gjensyn da Øystein var med på fjellturen i Italia i fjor sommer!

Første stopp: Ved elva

Oppover lia

Pirkko Lisa og Fredrik vel oppe på Bjødnå

Blomstolen i sikte



Vi gikk oppover fra Øyno i nydelig solskinn, og etterhvert skiftet bakken farge fra grønt til rødlig. Det var høst i fjellet til tross for 18-20 grader og den varme, gule skiva som strålte ned på oss. Det ble en god del fotopauser oppover, det finnes knapt noe som er så fotogent som høstfjellet! Ved Blomstølen tok vi en lang pause, det ble tid til bading, avslapning og selvsagt til å spise nistepakka. Steikje, så flott det er der oppe! Ruta videre inn til Sandvass er ikke mindre vakker, denne dagen lå vannene blikkstille i sola og rommet hele speilbildet av Etnefjalla i seg. Etter en siste stigning opp ura bar det et lite stykke nedover igjen før vi kunne skimte Sandvasshytta innerst ved Sandvatnet.

På Blomstølen

Det ble mange bilder av fjell og vann:







Fredrik og Ronja

Pause ved Tvitjørnene

Pust i bakken

Siste stigning før Sandvass

Snart helt oppe

Sandvatnet

Det går opp og det går ned

Sandvasshytta


Øystein krysser den siste elva

 Og det var virkelig tidenes utfart til Sandvass denne helga! Sikringshytta var stappfull av studenter, og i den flotte ny-hytta var det riktig livlig da 50-60 mennesker hadde valgt akkurat Sandvasshytta som overnattingssted denne lørdagen. Vi slo oss til ute på terrassen, og Øystein sjenket i "kåmadram" til alle som ville ha. Balder of course. Jeg innlosjerte meg sammen med fire andre turdamer, bl.a. Olga som også var med på Italiaturen året før. Kjøkkenet summet av aktivitet da det led ut på ettermiddagen, og det var temmelig kaotisk der til tider. Vi gjode det lettvint og åpnet noen poser Pasta di Napoli, mens andre grupper steikte biff, kantareller, laget saus fra bånn av og til og med pisket dessertkrem for hånd.

I solveggen

Her piskes det krem
Kaos på kjøkkenet
I kveldinga begynte jegerne å trekke innover igjen, de hadde vært ute fra tidlig morgen og vandret rundt på toppene på jakt etter fugl og småvilt. Og litt fangst ble det, da: to ryper og en hare. Da de skulle bearbeide byttet sitt fikk de imidlertid et problem for ingen av dem hadde husket å ta med tau til å binde opp viltet med. Jeg avså gjerne et par reservelisser til fjellstøvlene og hjalp dem ut av den lille knipa.

Et lite stykke jakthistorie
Søndag morgen lå skodda tjukk over Sandvatnet. Det regnet jevnt og stille og været viste i det hele tatt ingen tegn til å bedre seg ut over morgenen slik yr.no hadde lovet. For å slippe nedstigninga i ura valgte turlederne å ta en alternativ vei første delen av ruta til Blomstølen, dermed slo vi følge med jegerne et stykke oppover på stien til Markhus før vi svingte av til venstre et sted i lyngen og tåka. Vi så virkelig ingenting, men tempoet var det ingenting å si på for vi gjorde unna turen på godt under to timer. Alternativ rute til tross. Olga og damene dro videre umiddelbart, mens resten av oss tok en spisepause på Blomstølen. Innomhus denne gangen. Fikk også skifta ut den våte ullen i tørr, så da var vi klar for siste etappa ned til Øyno. Det var riktig sleipt og glatt hele veien, men så lenge man ser seg for og er noenlunde fokusert så går det oftest bra.

Sandvasshytta søndag morgen
I bilen lå det tørr joggebukse, tørr ullgenser, tørre sokker og tørre sandaler og venta på meg. Pluss en pose med en ikke uanseelig mengde fudge-karameller som jeg delte med resten av følget.

Jeg tenker vi gir denne turen terningkast 6.