mandag, november 30, 2009

Lue og skjerf i Mini Mochi

For en stund siden kjøpte jeg en petrolfarga ullkåpe. Litt kort og ganske rett i fasongen og petrolfargen er bittelitt spettet med svart. Tenkte at Mini Mochi-fargen Rainbow Tapestry - en mer dempet versjon av intense rainbow og mer "jordete" i fargene - ville passe bra og strikket først bobleluen og deretter en modifisert utgave av karius-skjerfet. Modifisert ved at jeg sluttet å øke ved 40 masker, bare strikket videre på det maskeantallet en stund før jeg begynte nedfellinga. Er veldig fornøyd med skjerfet, men ikke særlig fornøyd med boblelua, det ble for overveldende og kaotisk med det mønsteret til de fargene. Derfor har jeg begynt på ny lue, en beret i Evilla 8/2 som går i petrol og blåfarger.

Har brukt pinner nr. 6 både på skjerfet og lua.









Adventstur og mimring


 Torsdag var dagen da Julia og jeg hadde bestemt oss for den tradisjonelle adventsturen vår. Den turen hvor vi handler inn godteri til alle adventsøndagene, kjøper lys, servietter, av og til innpakningspapir og gaveesker, og så går vi på kafé. En bestemt kafé. Nemlig gamle gode Tesalongen som har eksistert siden tidenes morgen og dinosaurenes opprinnelse. I hvert fall var det der jeg som fire-åring ble kjeftet huden full av tante og farmor, mens min mor var gråten nær grunnet fresende beskyldninger fra sistnevnte om min mors totale mangel på vilje til å oppdra den villstyrlige ungen. Ok, jeg skal fortelle:


[digresjon] Som sagt, dette var i gamle dager, langt, langt tilbake på 50-tallet hvor barn fremdeles bukket og neide, hvor guttene tok av seg lua når de hilste på voksne og hvor kvinner ble målt etter kvaliteten på deres huslige sysler og avkommets manerer. I samme rekkefølge. Jeg satt ved et kafébord sammen med mor, tante, farmor og kusine. Tipper jeg satt pent på stolen min så lenge jeg fikk mat, men så har blikket løftet seg. Et par bord bortefor satt et pelskledd damemenneske og spiste bløtkake. Hun hadde ikke tatt av seg pelskåpa, bare kneppet den helt opp og så hadde hun løftet den over ryggen på stolen bak seg. Der dannet den en pelsvegg som sopte golvet nederst.


Jeg vet ikke hvordan jeg fikk innskytelsen, men det må ha vært noe uimotståelig og magnetisk tiltrekkende ved dette scenarioet som fikk meg til å reise meg fra bordet og sikte meg inn på pelsdamen noen meter lenger borte. Vel framme stilte jeg meg bak veggen av mørk pels, tok et godt tak i kanten nederst, løftet den opp så langt jeg kunne og kastet den over damens velfriserte hode. Og halvveis over bordet. Og bløtkaka. Jeg rakk å registrere litt hes kalkungrurgling fra pelsdypet før helvete brøt løs.


Etterpå sa min far: Den ungen. Den ungen er mangfoldig. Og flirte. [digresjon slutt]





 Vi stakk innom den nye butikken til Amundsen, en annen institusjon som har overlevd dinosaurene, og plukket fram den ene lekre snaddersjokoladen etter den andre. Snuste litt i ostedisken, tok for oss av smaksprøvene og myste rundt på alle kaffesortene. Neste stopp var en liten godteributikk lenger borti gata, her kjøpte vi inn marsipangris, julenisser, hjerter og annet passende julesnop. Så skummet vi Nille for lys og servietter, etterpå bokhandelen, men vi fant ikke akkurat det. Lys og servietter ble utsatt til Trendhuset seinere på dagen og vi satte kurt mot barndommens fornøyelsespark nummer én; Tesalongen.


Det var stengt. Klokka var akkurat 17 og de hadde nettopp stengt. Vi bare så på hverandre. Huh? Hva er dette? STENGT?! Årelang tradisjon var brutt og vi ruslet målløse og usikre bortover gata. Etter litt diskusjon om hva nå og hva med neste år og sånt fattet vi følgende vedtak:

  1. Vi lar den nye, franske kaféen være adventsturkafé i år.
  2. Neste år går vi på Tesalongen i god tid før kl. 17.00.



Jordbærtartaletter med kremdott på store, hvite tallerker hvor konditoren hadde laget en elegang G-nøkkel av sjokoladesaus var ikke så verst alternativ til Tesalongens kakemenn. Heller ikke at vi fikk kakaoen servert i meterhøye glass med nydelig dandert kremtopp øverst. Det var sykt godt. Hadde impulskontrollen vært like ikke-eksisterende som da jeg var fire og lekte med pelskåper hadde jeg slikket i meg den G-nøkkelen.
(illustrasjonsbildet hentet online)
Etter en runde på Trendhuset svippet jeg Julia oppom en venninne og så var adventsturen 2009 vel overstått.







onsdag, november 25, 2009

Test

tonne_topp

tonne_1


søndag, november 22, 2009

Sokker i Wollmeise og sokker i Mini Mochi

Ja, det var inni et par av gavene som ble delt ut i dag. Wollmeisesokkene til Nina og Mini Mochi sokker til Mari Lene. Vi hadde en kjempehyggelig bursdagsfeiring med kaffe, sveler med smørkrem og rørte bær, sjokoladekake og iskrem. Ninas sveler er stekt på bakstehelle og de er seriøst til å dø for!

Men altså, back to the socks:

Sokker i Wollmeise:
Garntypen er twin, fargen heter Aurora. Kameraet klarer dessverre ikke å fange den dype, rødfargen. Mønsteret er igjen Polly Jean og pinnestr. er 2,5.



Sokker i Mini Mochi:
Fargen er intense rainbow, og den er virkelig intens. Mønsteret har jeg laget selv, veldig enkelt med bare en liten vri på rettmaskene hver 6. omgang. Også her er pinnestr. 2,5.



Nå tror jeg det blir en liten pause i sokkestrikkinga, holder jo på med et par sjal også og så er jeg begynt på en genser i dag. Det får være grenser for å spre seg.

Ha en fin søndagskveld!

Strikkeduppeditter, lompedigg og bursdager

Wheee! Strikkeduppeditter i posten i går! Strikkepinnegensere som holder styr på løpske pinner og låsbare markeringsringer fra Magdas nettbutikk. Jadda, du vet du er strikkefreak når slike dingser gir deg intens og dyp lykke.

Lørdag laget jeg en helt ny type digg, nemlig lomper - ok, de var utsolgt for lomper på meny så jeg kjøpte tortillalefser i stedet - med to forskjellige typer fyll:

  1. Smør lompa med ravigottisaus, legg på skiver av røkelaks, rull sammen, kutt i seks
  2. Smør lompa med valgfri philadelphia, legg på spekeskinke, rull sammen, kutt i seks
Variasjonsmulighetene er selvsagt endeløse. Dette er virkelig nydelig godt!

I dag skal vi i bursdag til Nina, men samtidig skal også Anja få sin gave bittelitt forsinka. Og jeg skal vissnok få min fra Julia, litt mer forsinka. Også Piero skal få forsinkede pakker, var det fra Anja og Julia, tro? Alf derimot, heldiggrisen, fikk sin gave på forskudd.

Framleis forvirra? Følg med i neste episode av familien Surrehues bursdagsfeiringer!








torsdag, november 19, 2009

Verdens søteste klubbmester 2009!

Gjett hvem!

Hint: Se forrige post *peke ned*

Gratulerer masse med klubbmesterskapet, Mari Lene! Imponerende dyktig gjennomført! Og en stor gratulasjonsklapp til Starlight også! Flinke hesten!




søndag, november 15, 2009

Sprangstevne 14. november

Mange klasser og vanvittig mange påmeldte! Anja gjorde comeback etter sånn ca. hundreogørten år og hoppet 40cm, en runde hun gjennomførte feilfritt og, om ikke elegant, så i hvert fall entusiastisk. Og fikk enda mer entusiastisk applaus! Grattis med clear round og sløyfe!

Mari Lene hopper høyere klasser og skulle ikke starte før om ettermiddagen. Etter at den forrige hesten hennes, Stina, fikk en sykdom i beina som utelukker mer enn veldig rolig ridning, har hun fått låne Starlet fra venner på østlandet. Hun har imidlertid bare trent med Starlet i noen uker, og har aldri startet henne i konkurranse.

Mens regnet hadde holdt seg borte tidligere på dagen, brakte ettermiddagen med seg liten kuling og sideregn. Altså ingen fornøyelse for ekvipasjene som varmet opp utafor ridehallen. Område begynte å se ut som et gjørmehull. Mellom 20 og 30 sto på startlista i Mari Lenes klasse, flere tilreisende hadde seget inn etterhvert som tida nærmet seg de høyere klassene og alle gjesteboksene så ut til å være fylt opp.


Regn - kuling - gjørme


Klassen startet, og vi hang over rekkverket oppe på tribunene og fulgte med. Red rytteren feilfritt bar det rett til omhopping, men det var overraskende mange riv.

Mari Lene red som hun alltid gjør; rolig og sikkert med full kontroll. Nydelig gjennomført bane helt uten feil! Og med dagens raskeste omhopping tok hun like godt ledelsen! JUHU! Den ledelsen hadde hun lenge, men den røyk mot slutten, gitt. Det gjorde ingenting, en 2. plass var så likevel langt over det man kunne forvente! Grattis Mari Lene!

Hinder nummer 2

..og nummer 6




..og siste hinder før omhopping


Premieutdeling



En blid nummer 2!



Hesten må også få skryt; bra, Starlet!



Tilbake i stallen etter dagens strålende innsats


onsdag, november 11, 2009

Focacciaburger

I dag ble middagen til mens jeg slentret rundt blant alle reolene på Meny. Det begynte med kyllingkarbonader på tilbud. Jeg er ikke overbegeistret for farsemat, men kylling er godt kjøtt så ok, opp i handlevogna med seg. I brødavdelinga var det heldigvis tomt for høvdingens surdeigsbrød, dere vet sånne mursteiner som fucker opp brødskjæremaskinen og får den til å brumme dype, farlige grizzlybrummer mens den hakker i vei på tomgang. Heldige meg som slapp unna den skjærsilden! Et focacciabrød lå imidlertid og ropte på meg, så det fikk selvsagt komme oppi vogna til kyllinggreiene. Tomater, løk, romano, philadelphia med vårløk og pepper. Dette var en middag som skulle gå kjapt, derfor brukte jeg ferdig dressing. Skal man først bruke ferdigdressinger så er Sandsø cæsardressing av de bedre. Helt grei, faktisk.

Så var det tid for dokumentasjon:











søndag, november 08, 2009

Adventsokker

De blir jo nesten det når de er lilla. Knestrømper nummer 2 ble ferdige i går, og de får forhåpentligvis et godt hjem hos Julia. For å få en litt fastere fasong felte jeg ned en del masker da jeg hadde strikket tykkleggen; fra 64 til 56. Fargen er en anelse dypere enn på bildet, ikke alltid blitzen klarer å fange riktig farge.




søndag, november 01, 2009

Det e svart november, havet knuse mot strand..

Kanskje det var derfor vi ikke fikk besøk av tricks & treatere i går? Man skal være bra godtesjuk for å trosse vestlandsregn og vind.

Som sagt tidligere så er det færre og færre hobbyprosjekter som kan blogges. Men man er da multistrikker, og har både julegave og ikke-julegave prosjekter på gang. Mine ikke-julegave prosjekter for tida inkluderer et Levinasjal, et estlandsk skjerf/sjal som jeg har valgt å strikke i Sandnes Mini alpakka og lilla knestrømper til Julia i Baby Merino. Ikke sokkegarn akkurat, men jeg fant ikke den riktige lillafargen blant sokkegarnene. Mønsteret er Waterfall denne gang, et superlett mønster som krever minimal hjerneaktivitet.



I lang tid har jeg hatt garnvinde på ønskelista mi uten at denne hendige saken har dukket fram fra noen lag med gavepapir. Med flere hespler sytrådtynn Evilla liggende og et bittelite lager med Wollmeise så tok tålmodigheten slutt og jeg tok saken i egne hender. I går henta jeg pakken på posten!



Julia dukket som vanlig opp i går ettermiddag, og denne gangen hadde hun Marius med seg til lørdagskos. Hyggelig overraskelse! Egentlig hadde hun bestilt lasagne, men den klarte jeg å vri meg unna. I stedet spiste vi spicy kylling i yoghurt med fullkornris og nanbrød. Det skulle være tørkede aprikoser og cashew nøtter i den, men for å gjøre retten med barnevennlig - Julia er tross alt bare 20 - serverte jeg dette i en skål ved siden. Og slapp det oppi fuggelgryta da ungen hadde forsynt seg. Til dessert testet vi ut en ny type Dream is; kirsebær med sjokoladebiter. Tja, terningkast 3 gir vi den, tenker jeg.



Ha en fin søndag! :)

Shades of Autumn