lørdag, mai 31, 2008

Tur i byheiene med Janice 18. mai 2008


Løypa: (se kartet over)
Kleivane - Anleggsveien - Svehaug - Bårdsheimvannet - Jøtnaheim - Presten - Krokavassnuten - Grusveien krokavannet mot Djupadalen - 1000 trappene - Jøtnafjell - Demningen - Anleggsveien - Kleivane

Janice hadde ikke tatt med seg fjellstøvlene da hun kom på besøk fra Østerrike, - man skal nøye prioritere hva man skal drasse med seg dersom man flyr med Ryan Air - men det løste seg greit da hun og Anja brukte samme størrelse. Turbukse og jakke var no problem; frysepinnen Janice lånte det varmeste settet og jeg nøyde meg med singlet og tynn zip off.

Vi hadde en kjempefin tur, ingen topper riktignok, eller jo, vi var oppom Krokavassnuten, Janice er mye lik meg i "gåstil", hun er som duracell-kaninen og holde i tillegg et veldig ok tempo. I tillegg er hun vant til å gå i terrenget, hun har bl.a. vært på hiking i Sør-Afrika og i Jordan. (Petra)



Denne mai måneden må vel slå alle tidligere rekorder reint værmessig? I hvert fall her på vestlandet. Så nydelig vær hver eneste dag, varmt solskinn og med en luftfuktighet tilnærmet ørkenklima! Selv Janice - som forøvrig insisterte på varmeflaske i senga under besøket sitt! - kastet fjellanorakken i stigningene. Men var kjapp å ta den på igjen på toppene, he he.


Oppe fra Presten så vi mørke, gråblå skyer innover mot Valhest, og tordenen begynte å drønne fra samme retning. Bare en slags fjern bomullsbrumming, ingenting tydet på at dette var noe som nærmet seg. Enda mer fascinerende og mørkere så det ut over Valhest fra Krokavassnuten:


Vi ruslet rundt i byheiene i over fem timer, en perfekt roe-ned-dag etter gårsdagens pes.

Tur til Stølanuten 577 m.o.h. 8 mai 2008


Stølanuten er en av fire topper som inngår i Bli Lommekjent-konkurransen, og Gunhild og jeg pluss bikkjene la i vei en ettermiddag etter jobb. Måtte først kjøre en times tid, denne toppen ligger nemlig i Nedstrand.

Fra parkeringsplassen ved Gurigjerde

Vi gikk oppover på fin traktorvei første halvpart, det var litt bløtt av og til men ikke noe problem. Veldig jevn stigning, ikke så altfor bratt. Etterhvert som vi kom litt opp i høyden gikk traktorveien over til sti og terrenget endret seg fra bjørkeskog og utmarksbeite til et mer nakent landskap. Ved vannet stoppet vi opp litt, lot hundene få bade og drikke pluss at vi fylte opp drikkeflaskene.

Gunhild, Tuva og Klumpen

Klumpen

Videre fulgte vi stien til venstre for vannet, det står da også skilt med tydelig pil til Stølanuten. Fulgte den stien i ca 10 minutter, så delte den seg og den til høyre gikk oppover til nuten. Et lite obs her til lesere som tenker på å ta samme turen: følg godt med, lett å ikke få med seg dette stiskille!

Utsyn innover fjellene

Stien gikk videre gjennom et skar og videre ganske rett opp mot toppen. Litt bratt, men likevel en veldig lett sti å gå. Utsikten er helt utrolig på toppen! Fin tur for unger!

Noen utsiktsbilder - tre fra toppen, ett lenger nede

2 timer og 40 minutter totalt, glemte å ta tida på toppen, ca. 1,5 timer vil jeg tro.

Turistforeningen beskriver turen som "litt krevende", men det synes jeg personlig er noe misvisende. Turen til Stølanuten er en av de letteste toppturene jeg har gått i år, og den er ikke krevende i det hele tatt. Husk at utgangspunktet allerede ligger ganske høyt, så her er det ikke snakk om å gå 577 høydemetre. Nedenfor har jeg klippet og limt litt fra Turistforeningens beskrivelse, og føyd til egne kommentarer i rødt.

Sesong
Sommer

Terreng
Meget kupert - synes ikke denne var så kupert

Vanskelighetsgrad
Middels - her ville jeg sagt lett

Type tur
Topptur/fottur

Lengde
Dagstur - ettermiddagstur hvis man ikke legger inn en rundtur på tilbakeveien

Gangtid til toppen
1,5 - 2 timer - max 1,5 timer med pauser

Hvordan man kommer dit
Kjør nesten til Nedstrand, men ta av til venstre mot Gurigjerde et par km før ferjekaien. Her står det skilt med "Gurigjerde". Kjør oppover til du kommer til en parkeringsplass på venstre side, mener den var merket med Turistforeningens logo, men er ikke helt sikker på dette. Parker bilen, gå ut på den veien du kjørte på og legg i vei opp mot gården. Der finner du nye skilter som peker TIL FJELLS.

God tur! :)


fredag, mai 30, 2008

Gråhorga 740 m.o.h. - tur 4. mai 2008


Helga 2 - 4 mai dro vi på hytta sammen med Gunhild og Steeven. Og selvsagt Tuva og Klumpen. Den lokale "sjefstoppen" - eller fjellet, siden den strengt tatt ikke ser ut som en topp, men mer et platå - heter Gråhorga og er 740 m.o.h. Skal man holde seg til dialekt sier man Gråhorja eller Gråhorjo. Det var denne toppen vi hadde sett oss ut før vi satte kursen hjemover søndag. Anja og Prada møtte oss ved startpunktet, dvs. kommunens renseanlegg noen få hundre meter fra hovedveien. En gammel ankelskade gjorde imidlertid strabasiøs byksing på en myrete traktorvei vanskelig, og de snudde etter ganske kort tid.

Gunhild studerer kartet
Steeven tar seg (for en gangs skyld) tid til å nyte utsikt


Gunhild - vi er kommet litt opp i høyden

Og det var virkelig tungt å slite seg oppover i myra i tre kvarter. Ikke at det på noen måte gikk rett til himmels, men en jevn og forholdsvis slak stigning kan være vel så utfordrende som klatring hvis løypa mangler variasjon i form vekslende terreng/høyde/vegetasjon etc. Det var en lettelse da myra tok sluttog ble avløst av fin og noe brattere skogsti. Etterhvert ble både armer og bein tatt i bruk, og det hendte Klumpen måtte ha litt drahjelp og/eller dyttehjelp opp de mest smale og bratte passasjene. Vi nådde tregrensa og beveget oss videre over det som er mitt personlige favoritt-terreng; vekslende lyng/brake og nakent fjell.

Utsikt mot Skånevik og Rosendal

Ved svalesteinen

Klumpen og 'an far i snøen

Svalesteinen dukket opp, den pleide å gi ly til reisende når været ble for ille til å fortsette. Da vi nærmet oss toppen ble også snøpartiene større, og siste del av turen gikk ganske bratt oppover på en snøskavl. Vi sparket oss innover i snøen og oppover mot toppen, eller platået. Vel oppe traff vi på et par lokale turfølger, og i motsetning til oss så de helt tørre ut nedenfor knærne, den ene hadde til og med joggesko på seg. Tørre sådan. Vi måtte selvsagt be dem forklare dette merkelige fenomenet, og det viste seg at de hadde fulgt en helt annen løype enn oss. "Autostradaen" går fra Bjoa til Ølensvåg, og en avstikker opp til Gråhorga fra denne tar ikke lang tid. Stien går også over et tørrere og mer menneskevennlig terreng. Jeg trøstet meg med at myra i første del av løypa sikkert hadde gitt et anseelig bidrag til en videreutvikling av mine lår- og leggmuskler.

Puuhh! Svært så tung den skulle være, da!

Ved varden på toppen

Mien og Steeven - nettopp startet på nedturen

Turen tok 5-5,5 timer, hvor turen opp tok 3 timer. Vi tok flere pauser; fylte vannflasker, lekte med hundene i snøen, tok bilder og så på utsikt.

Hvordan man kommer dit
Fra Haugesund: Kjør til Ølensvåg og kjør til venstre ved Statoil. Videre mot Bjoa, ta av ved skiltet som viser Tunge Hundepensjonat, og kjør et par hundre meter innover. Parker ved vassverkets renseanlegg, det er en grønn bygning m/stor parkeringsplass på venstre side. Følg skiltet til Gråhorga.
tirsdag, mai 27, 2008

Joda, jeg strikker da litt fremdeles

Selv om tida mi stort sett går med til jobb og friluftsliv. Ikke rare produksjonen riktignok, men så har vi jo det utendørsværet også da.

Baby booties
Mønsteret er fra Randi K Design, hun har utrolig mye fint i design, bare sjekk ut bloggen hennes! Jeg brukte Rauma finull og pinner nr. 6. Egentlig skulle det være pinner nr. 6,5 eller 7, men det hadde jeg ikke. Tovingen gikk som smurt: Omo color og 40 grader. Piss åff keik! Vasket dem sammen med en dongribukse, har hørt det skal være bra av en eller annen grunn.



Barnesokker
Ca. størrelse 3-4 år, strikket i Regia firetråds på pinner 2,5.


torsdag, mai 01, 2008

Alle veier fører til Rom.. forts. - Specially for Laura

Ok, her følger kjøre- og vei/stibeskrivelse:
  1. Kjør forbi Kopervik på "austra sidå"
  2. Parker ved Stokkastrand Skole
  3. Kryss hovedveien og følg grusveien som går fra gårdstunet
  4. Følg veien til du kommer til et "veikryss" hvor det står et skilt som informerer om kommunens drikkevann (ca. 10 minutter)
  5. Hils pent på mannen med fiskestang som plutselig bykser ut fra venstre
  6. Ta til venstre
  7. Følg stien langs vannet og videre til S. Sålefjell. Den er merket med røde K-er og gule piler.
  8. Følg samme sti tilbake
  9. Fortsett å følge samme sti tilbake
  10. Nøyaktig den samme, er det klinkende klart?!
Terrenget er typisk hei-terreng med masse lyng, brake og myr. Temmelig bløtt enkelte plasser, men stiene er fine. Og det er et veldig lett terreng å gå i.

29. april - Alle veier fører til Rom..

...men enda flere fører til Søre Sålefjell i Karmøy-heiene. I hvert fall fører det ofseleg mange stier fra det samme jævla fjellet.

Sist tirsdag dro Gunhild, jeg og bikkjene ut på tur i drittværet, regn regn regn og grått grått grått. Skulle bare ta en liten topptur, og hadde sett oss ut Søre Sålefjell som er den største lille toppen på Karmøy. Vi er ikke særlig kjent på de traktene, men hadde lest oss til startpunkt og fått med oss at stien var lett å følge.

Dro ut i 18-tida, og beregnet 1,5-2 timer på turen, fant ut det var nok i øsregnet. Så tråkka vi avsted, da. Og stien var lett å følge, selv om vi møtte utallige stiskiller på vår vei mot Sålefjellet. Tror ikke vi brukte mer enn en snau time opp, og da det var altfor surt og grått til at det var noen utsikt å snakke om tok vi fatt på returen umiddelbart. Og vi skravlet noe sinnsykt, lo og fjollet mens vi bykset i vei over myr, lyng og stein.

Stien var ikke vår sti. Plutselig var den blitt til en helt annen. Øh. Men skitt au, den gikk jo helt parallelt, og i samme retning, så vi ville uansett komme ut like ved der vi egentlig hadde hatt tenkt å komme ut. Det er et mysterium hvordan en parallell sti kan være så jævlig mye lenger enn den stien den skal være en parallell til. Et enda større mysterium at den parallelle stien går i motsatt retning - enda vi ikke har snudd! - og så svinger den og ta mange rare krumpsving uten at vi merker det i det hele tatt.

En Karmøy spesial fant vi da vi surra rundt ute på heiene, en påle med to skilt. På det ene skiltet pekte pila én vei, på det andre pekte pila i motsatt retning. På begge skiltene sto det: S. Sålefjell 1.5 km

Vi besteg Søre Sålefjell fra helt motsatt retning denne gang. Snodig. Vi begynte så smått å se litt nøyere etter i brakebuskene vi passerte; jo større tetthet, desto tørrere natt. Sånn i tilfelle. Det begynte å bli mørkt. Plutselig kom jeg til å tenke på Gunhilds og min gamle avtale, en liten pakt vi var forutseende nok til lage etter at vi så filmen Alive. Jeg mener, man vet jo aldri hva man kan komme ut for. Og mat må man ha. Avtalen gikk ut på at det var helt i orden, at en av oss spiste den andre hvis den andre var frosset i hjel eller døde på en annen noenlunde renslig måte. Den tanken slo meg under vår vandring i Karmøyheiene.

På et eller annet vis fant vi fram i skumringa og etterhvert mørket. Klokka var 22.30 da vi var tilbake ved bilen.

Jeg har dessverre ingen bilder fra vår egen lile versjon av LOST, - det regnet såpass at jeg fant det best å la kameraet bli igjen i bilen - men tegningen under sier det meste:

Note to self:
  • Ha alltid hodelykta i sekken
  • Sjekk alltid batteriene på hodelykta i sekken
  • Kjøp kompass
  • Se på det kartet du har i sekken. I hvert fall én gang! Ja?
  • Parallellitet er vandrerens livsløgn
  • Kjøp ny regnjakke
  • Enda bedre: Før opp ny regnjakke på ønskelista
  • Før opp Lars Monsen DVD på samme liste
  • Ikke tro på skiltinga i Karmøyheiene
  • Enda bedre: Drit i å bedrive friluftsliv i Karmøyheiene

Kort turrapport fra Dreng søndag 27. mai

Bare for å gjøre det helt klart; å bestige Dreng har like lite til felles med å bedrive seksuelle uhumskheter med gårdsgutten som genitalia har med et italiensk flyselskap. Nøff sædd.

Ok, vi dro altså for å bestige den lille toppen Dreng i Førde; Inger, Lillian, Anne og jeg. Det tar ca. 20 minutter å kjøre fra Haugesund til parkeringsplassen ved Førde samfunnshus. Fra parkeringsplassen tok vi inn på en gruset vei i nordre ende av plassen, og fulgte denne 10-15 minutter. Den gikk etterhvert over i en ganske gjørmet traktorvei, dette til tross for siste ukas finvær med sol og tørke.

Anne på toppen

Traktorveien ble til sti og stien gikk jevnt oppover. Nokså bratt, men likevel enkelt å komme seg oppover. Tror ikke det var noen partier der man måtte ta armene til hjelp. Husker heller ikke nøyaktig tid, men vil tro ca. tre kvarter. Dreng-toppen var virkelig et nydelig lite sted, fint og lunt med all furuskogen rundt og med flott utsikt til å være såpass liten topp.

Facts:
Dreng ligger 277 m.o.h.
Kjøretid fra Haugesund er 20 minutter
Gange: 0,5 - 1 time opp
Terreng: Skog