søndag, oktober 25, 2009

Regnbuesokker i Wollmeise

Og jammen ble jeg ikke ferdig med regnbuesokkene! Den ekstra timen var til god hjelp; gjett hvem som var oppe kl. 06.45 i dag? Og som ikke hadde stilt klokka i går.

Garnet er som sagt Wollmeise, mønsteret heter Slippery Socks og jeg har brukt pinner nr. 2,5.



Til helga, kanskje...

Julia bestemte seg for å tilbringe deler av helga hjemme for å jobbe med en oppgave. Hun har funnet ut at livet i studentboligene kan bli litt vel sosialt og oppstykka ved ukeslutt. Nåja, ellers også. Jeg plukket henne opp på vei hjem fra jobb fredag, og imponerende nok pakket hun umiddelbart ut laptop og bøker og ble sittende å jobbe til langt ut på kvelden.

Lørdag fant hun lua si i strikkekorga, den har vært ferdig pinlig lenge, men manglet den helt essensielle dusken. Akkurat ja, den type dusk det alltid er et lite helvete å lage. Og som skal være såpass stor at det ikke nytter å bruke den ellers så hendige duskelagedingsen. Litt peptalk og jeg ga meg omsider over til sju meter lang tråd og store, heftige armbevegelser. Det tok sin tid, men dusk ble det. Lua er strikket i Viking-garn på pinner..eh..hva var det nå igjen? Ok, tykke pinner.



For å hevne meg ga jeg masekråka et stykk sprellende marsvin og en stykk klosaks. Kornelius sine små svineklør hadde virkelig vokst seg både lange og spisse, og jeg er verdens største pingle når det gjelder de svina. Livredd for å klippe for mye sånn at de begynner å blø, stakkars. Han er jo bare til å spise opp, den sukkerklumpen!



Lørdag betyr digg, og i dag var lørdagsmaten en modifisert Chicken Vindaloo. Kylling marinert i hvitløk, kayenne, ingefær, rød curry paste, gurkemeie, nellik, kardemomme og akasiehonning. Stekt og surret sammen med tomater, kokosmelk, kraft og linser. Nydelig!



Studentbarnet mitt jobbet inspirert helt fram til det tidspunktet i helga hvor sms-ene begynner å tikke inn og hvor tanker om hår, klær og hvordan bomme et par øl av pappa, fullstendig tar kontrollen over en stadig mer feststemt hjerne.

Så vinket jeg både henne og høvdingen, som skulle på kulturnatt, avsted litt over kl. 19. Bye, bye!

Strikketøy, iskrem, film. Fine lørdagskvelden min!
mandag, oktober 19, 2009

Helga 18 og 19 oktober



Nå er vi kommet til den tida på året da vi som strikker og bedriver andre former for håndarbeid ikke uten videre kan blogge alt vi lager. Jeg snakker selvsagt om julegaver og om sneak peeks. Da får vi blogge om andre ting.

Jeg har fått tak i litt Wollmeise sokkegarn som jeg såvidt er begynt å strikke sokker i. Veldig mykt garn, nesten som å strikke med bomull! Har også bestilt en del merino ull som skal bli genser. En gang i framtida når jeg har klart å skaffe til veie alle grønnfargene jeg mangler. Dette har all mulig potensiale til å bli et skikkelig Sisifus prosjekt, ikke selve strikkinga men garnsamlinga, men man er da optimistisk.



Fin helg, var ute og heiet fram Nina som løp Djapadalten (se bilde øverst) på lørdag – bra jobba, Nina! – og hadde Julia innom på lørdagsdigg seinere. Det siste er vissnok blitt en tradisjon. I følge Julia.

En siste kikk på årets gresskar kunne bringe tårene fram på tøffere sjeler enn meg; det var bare sorgen! Og så jeg som er så vanvittig glad i gresskarsuppe! 6-7 uanseelige små unnskyldninger for gresskar lå gjemt under digre bladet, små grønne klumper som varierte i størrelse fra golfball til tennisball. HALLO! DERE ER GRESSKAR FOR SVARTE! SKAMME SEG LANGT INNI KJERNEHUSET!



Søndag hanket jeg inn barn og barnebarn til kaffe og eplekake med iskrem. De var lette å lokke, for å si det sånn, men Alf Inge var dessverre ikke hjemme denne helga så det var én som manglet. Veldig koselig å samles av og til, trenger ikke være de store anledningene, bare sose i hop en kake eller noe annet lettvint og være sammen. Sant lille hamster? Veldig greit å lage eplekake i langpanne, forresten, det har jeg aldri gjort før. Nytter ikke med små pinglekaker i springform her, vi lider ikke akkurat av apetittmangel noen av oss.



Ha en fin uke!
torsdag, oktober 15, 2009

Ferdig!

Puh! Svart strikketøy er virkelig ikke min greie. Ikke ensfarga sokker heller. Og svarte, milelange sokker utfordrer både utholdenhet og syn. Helst det første. Men her er de altså, Julias nye knesokker i Polly Jean mønster. Garnet er Sisu og pinnestørrelse 2,5. De ble riktig så flotte om jeg skal si det selv.

onsdag, oktober 07, 2009

Sokkeføljetongen fortsetter

Og Mini Mochi føljetongen likeså. Denne gangen valgte jeg fargen som meget treffende heter Neptune Rainbow, nyanser i blått og litt grønt og turkis. Farger av dypt hav.

Mønsteret denne gang er Polly Jean, pinner nr. 2,5. Dette mønsteret falt også Julia for, i den grad at jeg fluksens fikk bestilling på et par knelange Polly Jean sokker. I svart. To laaange sokker i kølsvart. Jippi.



søndag, oktober 04, 2009

It Never Rains In Southern California


Neivel. Dem om det.
Men sånn har vi det ikke her hos oss.

Her blåser det og her regner det. Skikkelig intenst høstregn som til og med får en pissetrengt katt til å rygge forskrekka bakover når jeg åpner terrassedøra. Et vennlig, men bestemt tupp i katterompa må til for å gjøre det klinkende klart at kattedoen er for emergency only.

Men jeg skjønner katten. Selv en friluftsfreak som meg vet å sette stor pris på høstlige innendørsaktiviter, og til tider kan jeg til og med overgi meg til the noble art of doing nothing. Eller ikke helt, forresten. Jeg strikker. Strikking går imidlertid under kategorien kos, ikke arbeid. Arbeid er å gjøre reint i kattedoen. Som jeg selvsagt er forutseende nok til å unngå. Ærlig talt, der går grensa. I don't do cat shit. Jeg har ikke støvsuget heller. Eller tatt ut av oppvaskmaskinen. Det er søndag i oktober og jeg har god tid.

Jeg ser strikker og ser film. Menn Som hater Kvinner og Prime Suspect. Etter å ha forsikret meg om at det ikke står en Everest dokumentar eller sykkelritt på sendeplanen. Lager meg alene-hjemme-søndagslunsj bestående av knekkebrød med pesto, masse revet gulrot, snøfrisk, skinke, tomater med pepper og basilikum. Knasker verdens beste kaffedrops som jeg tilfeldigvis kom over i den asiatiske innvandrerbutikken like ved lokalene til italienskkurset.

Mellom filmopplevelsene ser jeg ut på regnet. Tippetapptapptapp. Tippetapptapptapp. Og forbarmer meg over et dryppenede vått og høylytt mjauende vesen som desperat forsøker å få øyenkontakt gjennom terrassedøra. Hun er forhåpentligvis ferdigtissa for denne gang.

Og så ble jeg kasta hardt og brutalt ut av verdensveven. Og måtte forbli ute i mørket til mandag morgen. Som er nå.

Ha en finfin høst, folkens!