mandag, oktober 21, 2013

To skritt fram og ett tilbake - eller var det omvendt?

... 
Vi hadde egentlig være-alene-hjemme-en-hel-arbeidsdag i boks. Dette har gått nærmest problemfritt når vi har øket gradvis fra dag én. Men så fikk stakkars Nuuka skikkelig magesjau med diaré i flere dager. For ikke å snakke om netter. Mormor ble fullstendig surrete av mangel på søvn etter tre netter med valpediaré. For valpediaré betyr ut x 6-7 hver natt. Desperate, nattlige klynk mer enn antydet at dette var en hastesak, og lille elsklingen som vanligvis er SÅ flink til å sitte rolig i buret til hun får beskjed om å komme ut, hun bare styrtet ut burdøra og tumlet nedover trappa mot ytterdøra. Etter to veterinærbesøk, noen røntgenbilder, blodprøver, avføringsprøve, vemmelig sprøyte, intravenøs væskebehandling og virksom medisin, falt valpemagen omsider til ro. Ingen parasitter og ingen malabsorpsjon. Bare en umettelig apetitt på alle naturens goder; kvister, mose, stein, gress, katte- og saueskitt. Og ikke fullt så naturlige ting som tyggegummi, papir og plast. Hun har nok fått ekstra mye i seg de gangene hun har fått gå løs i byheiene, da er det ikke mulig å kontrollere inntaket. Anyway, jeg kunne jo ikke går fra lillelappen mens hun var i denne tilstanden, - takk og lov for høstferie! - så det var ikke fritt for at hun ble bortskjemt med menneskelig selskap.

Jeg døøøør!
 Men høstferien tok slutt, og enda viktigere, magesjauen tok slutt. Og så måtte vi innføre alene-hjemme trening på ny. Ikke fra scratch, men dog et lite set back. Og der dukket det opp en meget uvelkommen komplikasjon; høvdingen i huset ble sykemeldt. Det betyr at mens mormor er på jobb, så er det noen tusler og tasler rundt i heimen til lillelappen og bråker med dører, smeller ned dolokket og prater høyt og kjærlig med katten. Særlig det siste er Nuuka meget lite begeistret for. Hun har respekt for pus, er fryktelig nysgjerrig på dette uvennlige og arrogante vesenet og kunne til og med tenkt seg å leke med det hadde det ikke vært for de skumle og langtrekkende katteklørne. Men lillelappens mennesker skal ikke snakke med pus. De skal i hvert fall ikke snakke i en myk og kjærlig tone. Da piler Nuuka bort til den pludrende synderen med et kroppspråk som ikke er å ta feil av: Se på meg! Se på meg! SE PÅ MEG! Og logrer nesten halen av seg av iver. Da er det ikke greit å være liten lappevalp i bur. Og det skjønner høvdingen dessverre så altfor godt. Stakkars lille valpen! Sier høvdingen. Hun må sikkert tisse! Tenk å ligge der med sprengt blære hele dagen! Høvdinghjertet blør nok til at han trosser mormors forbud mot å ta lillelappen ut fra buret. Pytt, pytt, mormor er på jobb og da kan vi to gjøre litt som vi vil. Mormor skjønner at her må det kompromiss til, i hvert fall i en periode.....



  1. Høvdingen får lov til å lufte Nuuka etter 5+ timer.
  2. Han skal ikke under noen omstendighet respondere på ulyder, men vente minst 2 minutter etter at det er blitt stille.
  3. Vi allierer oss med Anja og hennes to små kineserhunder. Siden jeg mistenker høvdingen for å stå nederst på lillelappens rangstige, et godt hakk nedenfor katten, er det like greit at noen med mer autoritet henter Nuuka etter 5-6 timer. Da får hun i tillegg fin sosialisering og lek med andre hunder til mormor henter henne etter jobb.

I natt sov forresten Nuuka alene på rommet. Uten antydning til protester! Hun skal være alene med høvdingen et døgn i november, og selv om han er en ømskinnet sjel setter han grensa ved bikkjer på soverommet. Selv katten får ikke slå seg til der. Veldig bra at hun godtar dette, også med tanke på seinere turer i fjellet og turistforeningshytter. Der er som regel hundebura plassert i mer eller mindre frittstående uthus. Hun kan imidlertid mye, denne lille virvelvinden av en gladlapp. Lærer utrolig kjapt ferdigheter, og utfører dem nærmest prikkfritt så sant hun ikke blir distrahert. Hun kan gå fot uten bånd og sette seg ned umiddelbart når jeg stopper, hun kan "bli" selv når jeg kaster en leke bortover golvet, hun sitter pent når vi tar på bånd, åpner burdøra eller venter på maten sin og hun lar seg fint dempe innomhus. Ute kan hun fremdeles være troll på tur, men hun kan også gå stadig lengre strekninger på slakt bånd hvis ting ikke distraherer for mye. Å gå tur sammen med andre hunder OG gå pent i bånd er en utopi foreløpig. Hun kommer nok dit også. Skryt på valpekurset fikk hun også; for en fin og trygg valp! Sa instruktøren. Jeg presiserte at grunnlaget for dette kunne jeg takke en dyktig oppdretter for, så bare ta det til deg, Eva!

En finfin uke til alle! :)

....
lørdag, oktober 12, 2013

Tynne flettesokker


Ullsokksesongen er godt i gang, og jeg har tre par flettesokker i boks. Et par i grå Fabel, et par i naturfarget Lana Grossa Meilenweit og et par i marineblå Arwetta. Alle tre er strikket på pinner nr 2.5. Egenkomponert flettemønster over 2, 4 og 6 masker på de hvite og blå sokkene, mens mønsteret på de grå er hentet fra et Regia Oppskriftshefte.


 ...
fredag, oktober 11, 2013

Mormor og lillelappen går tur og trener gå-pent-i-bånd

... 
Ved Skeisvannet

Nuuka er på besøk hos mormor igjen, og skal campere her noen uker til matmor har fikset store og viktige ting i Bergen, bl.a. kjøp av leilighet. Da måtte man jo bare benytte sjansen å melde seg på valpekurs. Mormor trenger å lære hvordan hun best kan omgås og trene lillelappen slik at hun utvikler seg på en sunn og ok måte. Lillelappen, altså. Ikke mormor.

Mormors lille kruttlapp
 Så nå skal vi på valpekurs hver torsdag, og i går var første dagen. Kontakt, sitt, roe-ned-teknikk,(som forøvrig minner sterkt om Julias tvangskosing med katten, men som hadde fin effekt på Nuuka!) innkalling og ikke minst gå-pent-i-bånd. Pluss litt teori på slutten. Gå-pent-i-bånd-trikset fungerte veldig bra på lille vimselappen; Gå med slakt bånd og med én gang båndet strammer så snu og gå i motsatt retning. Instruktøren presiserte at denne metoden er enkel og effektiv, men den krever at man er dønn konsekvent hver eneste gang hunden begynner å dra. Mormor noterer i gammelhjernen sin. K O N S E K V E N S altså.

Nydelige høstværet bare ropte på oss i formiddag! Sol, kaldt, skarp luft og heftige høstfarger laget en finfin ramme rundt lillelappens båndtrening. Eller hjemmeleksa om du vil. Vi hadde ingen planer om hvor langt vi skulle, worst case scenario var at vi ble gående fram og tilbake i oppkjørselen hele formiddagen, men håpet jo at vi skulle få en fin og avslappende rusletur denne nydelige høstdagen. Og jammen funket det ikke i dag også! Vi dro inn i Vangen, og lillelappen var så flink at vi like godt fortsatte inn i Ramsdalen og opp i Djupadalen. Klart vi måtte ta noen runder av og til, men so what?

Ved Eivindsvannet måtte vi ta oss tid til nok en photo shoot
Vangen, Djupadalen, ned Kattanak og hjem via Uradalsvannet. Hele tida avslappet og ruslende på slakt bånd. Kombinert med oppmerksomhetstrening fra Karens leksjon sist tirsdag hver gang vi passerte disktraksjoner som jogger, syklister eller andre hunder, ble dette en svært vellykket tur! To ganger måtte vi streve en del for å få lillelappen back on track, den ene gangen var da en hest med rytter travet forbi, den andre gangen da fem hunder hvor av et par løse passerte oss. Men alt i alt en tur som gikk over all forventning! Og det beste av alt er at dette er trening totalt uten stress, man bare går som vanlig og nyter turen og hverandre. Må belønne innimellom, da.

Drikkestopp ved Uradalvannet

Veldig stolt mormor i dag! :)...
...