mandag, august 19, 2013

Valp i huset

... 
Nuuka
La meg presentere Nuuka, eller Lappehiets Herlige Nuuka som er sjarmtrollets fulle navn. Denne lille bundle of joy er av rasen finsk lapphund og kommer fra oppdretter Eva Bompi Kivijärvi som driver Kennel Lappehiet på Karmøy, og hun er en av seks flotte valper fra Eva og Geir sitt H-kull. Mor er Lappehiets Eira Maija og far Lappe Tikkos Tareq.

Puppy love
Og nei, det er nok ikke min valp, men Julias. Jeg får imidlertid lov til å passe henne de første to ukene pga jobbsituasjonen til Julia, men så flytter Nuuka til matmor i Bergen. Status dag 3 (natt 2): Protesterer fremdeles høylytt når hun plasseres i buret på vaskerommet for natta, men gir seg etter en stund. I natt våknet hun også i 3-tida da høvdingen slapp inn katten. Ny bjeffe-ulerunde som gradvis gikk over til en temmelig fornærmet klynking, før hun igjen fant roen. Nuukas - og dermed også mormors - morgen har begge dagen startet kl. 5.20. Da er det bare å smette opp i joggebuksa, trø barbeint ned i støvlene og finne fram bånd mens man stapper en bæsjepose ned i lomma. Åpne buret, stoppe den elleville, tissetrengte pelsdotten fra å bykse ut før hun er relativt rolig, med trykk på relativt, på med båndet og så ut til tisseplassen i hagen. Hun er allerede ganske flink, og gjør mye oftere ting ute enn hun har uhell inne. Og hun gir beskjed, ikke alltid like tydelig, men det er uansett min jobb å lære å tolke signalene riktig.

Lek i hagen

Feriedagene til mormor går med til lek, kos, båndtrening, turer, mating og korrigeringer ift de vanlige valpe-unotene som småbiting, hopping etc. Og så må man følge med. Hele tida. Hun blir også introdusert til nye, rare ting og opplevelser. Møtet med en bråkende robotstøvsuger tok hun med fatning, hun viste en viss avventende holdning, men nysgjerrigheten var mer framtredende. Pinnsvinet i hagen i dag tidlig hadde hun veldig lyst å hilse på, men da det var heller tvilsomt om slik nærkontakt kunne legges i potten "positive opplevelser" ble hun nektet dette. Nuuka er trygg, glad og leken, og hun responderer veldig fint på korrigeringer i form av lyd/kroppsspråk. Hun er bare så god, og jeg skjønner godt at Julia syntes det var vanskelig å reise fra henne i går! Lille kruttlappen vår! I dagene framover skal hun får treffe noen få, utvalgte hunder, kjøre litt bil og ellers fortsette å trene å basics. Og så må vi jo samtidig trene menneskene som er rundt henne i do & don'ts. For det er det en god del av!
---
...
  ---
onsdag, august 14, 2013

Sjømannsvotter



Igjen er det Jorid som har designet mønsteret til disse kule vottene! Jeg har brukt Dale Heilo, og da jeg ønsket dem ganske tette for å slippe inn minst mulig vind brukte jeg pinner 2.5 og 3. Lanternene på tomlene er sydd på i etterkant med maskesting.






torsdag, juli 04, 2013

Sauevotter

....

Disse er designet av den alltid like kreative Jorid, og er strikket i Drops Alpakka på pinner nr. 2.5.




....




...

En Obstfeldersk Tour de France

... ..


Kilde: Wallpaperhdphoto.com


Jeg ser

Jeg ser på de mange farver
jeg ser på den skinnende karbon
jeg ser på de sterke kropper

Dette er altså feltet
Dette er altså rytternes hjem.

Massevelt!

Jeg ser på de høye topper
jeg ser på berusende galskap
jeg ser på en sprellende djevel

Dette er altså Tour de France
Dette er altså sykkelsportens hjem

Spurtlagene samler sig. Bruddet skal kjøres inn..

Jeg ser på de lidende ryttere
jeg ser på de innbitte blikk
jeg ser på de ludende rygger

Hvor de tapre ben blir tunge.

Jeg ser, jeg ser . . . .
Jeg er vist kommet hjem!
Her er så vakkert



 
...
lørdag, juni 29, 2013

Alexandra sjal

..
...
Er blitt veldig glad i dette mønsteret designet av Dee O'Keefe. Det er lettstrikket og morsomt, og jeg har strikket tre, fire eksemplarer av det. Dette er strikket i naturfarget Malabrigo Lace på pinner nr. 4.


 

,,,


...

Tur til Kjerag 9 juni 2013





Hvem: Haugesund Turistforening
Tidsbruk kjøring: 4t 45m + 5t 15m inkl. ferjer
Tidsbruk gange: 2t 10m opp til varden inkl. noen pauser, 1t 20m ned
Vær: Strålende sol hele dagen, tilnærmet vindstille

Vi var 38 stykker som sammen med turistforeninga dro avgårde til denne majesteten i Lysefjorden, som Kjerag blir kalt. Det ble nesten full buss, og vi kjørte via Arsvågen, Stavanger, Ålgård og Sirdal.


Øygardsstølen

Bruksanvisning :)
 På startpunktet Øygardsstølen ble vi temmelig lange i maska da absolutt alle faciliteter var stengt, alt fra toaletter til restaurant. På en solskinnssøndag hvor det formelig myldrer av mennesker som skal opp på fjellet? Dette er dårlige greier, turist-Norge!

Allerede fra starten gikk vi bratt oppover på bart fjell, godt hjulpet av kjettingrekkverk til å holde i. Eller morsommere; bruke til å dra oss oppover. Det er tre stigninger opp til Kjeragplatået, hvor den siste er brattest. Ikke vanskelig å gå i finvær med gode såler, bare bratt. Kjettingene var fine å ha!


Bart fjell med kjettinger


Justeringspause - dvs. av med klær

 
Litt nedover mellom stigningene
Bratt oppover


På toppen, venter på resten


Utsikt fra stedet hvor bolten befinner seg


Noen så mer slitne ut enn andre




Selve platået er lettgått, og etter å ha avtalt møtetidspunkt ved varden dro vi ut til stedet hvor Kjergagbolten har kilt seg fast mellom to fjell. Oppå den skulle jeg definitivt ikke. Har man høydeskrekk, så har man høydeskrekk. Og da tar man sine forholdsregler når det går 1000 meter rett ned. Som at man passer på at avstanden til kanten - og stupet - alltid er minst egen lengde x 3. En lengde å falle på, en trøstelengde og en lengde for good measures. Bill. mrk. "Pingle"

Etter pausen ved bolten dro vi ut til et annet utsiktspunkt hvor man ser langt utover Lysefjorden. Vakkert og overveldende!

På kanten

 
Mektig natur

Det gikk lett nedover til Øygardsstølen igjen, tørt fjell gir supert feste og vi hadde ingen alvorlige fall eller uhell.

Ørneredet


Bussturen hjem ble i overkant lang, men skitt au, vi hadde hatt en utrolig bra turopplevelse! Tenker å ta turen igjen, helst kombinere med Preikestolen hvis dette lar seg gjøre noenlunde enkelt på ei helg med kombinasjon buss/båt.  



mandag, mars 19, 2012

"Harika sokker", "Hull hals" og en raggsokk som ville pynte seg

.

Bloggtørke betyr heldigvis ikke håndarbeidstørke, heller tvert i mot. Jeg tilhører ikke de mest ihuga bloggerne, men synes det er gøy å slenge inn en oppdatering fra tid til annen, få kommentarer og rett og slett bruke bloggen som et arkiv og infobank for meg selv. Likevel, bloggen vil nok aldri havne øverst på prioriteringslista mi, der er det de tingene jeg blogger om som ligger.

Har hatt en temmelig selskapelig vinter med bursdager, disputas (ikke min) og restaurantbesøk. Har også trappet opp treninga etter jul ved at jeg - endelig - har fått lagt til noen styrkeøvelser, og da særlig for armene. Beina får jeg jo trent uansett når jeg går på tur, men det er absolutt forbedringspotensiale når det gjelder kondisjon. Og jogging er gøy, har alltid foretrukket mølla framfor styrkedelen.

Og nå er sykkelsesongen i gang for alvor. Say no more. 

Harika sokker
Men altså, her er noen ferdige prosjekter fra de siste ukene. Først ut er Harika sokkene, designet av Stephanie Van Der Linden, her strikket i Drops Fabel og Regia på pinner 2.5. Morsomme å strikke, ganske lett mønster. Sokkene er litt for store for meg som bruker 36, kan tenke meg disse er str. 39-40.




Halsen "Hull"
Dette mønsteret er fra Bittamis Design, det er strikket i Rauma silkeaplakka på pinner nr. 4. Også veldig lettstrikket og kjapt å strikke. Fikk umiddelbart lyst å strikke enda en og har nå bestilt Kid Silk Haze som er det store favorittgarnet i denne sjangeren. Fargen blir petrol. Fargen på den ferdigstrikka Hull-halsen samsvarer ikke helt på bildet og i virkeligheten, den er mye mer babyblå på bildet. Reell farge går mer i retning av røykblå-ish.




Raggsokken som ville pynte seg
Denne falt jeg pladask for og måtte gå i gang umiddelbart. Mønsteret fant jeg på Wenche's Hobbyblogg og dette er noen riktige gladsokker! Jeg har brukt Viking Sportsragg og pinner nr 3. Til mine grå og blå sokker i str. 36 gikk det med nøyaktig to nøster av bunnfargen, men til barnebarnets lille og hvite i str. 39 gikk det med noen meter av et tredje nøste. Jeg dampet mønsterborden på mine egne sokker, men synes nok kanten og pynteborden blitt litt for vid etter damping. Lot derfor være å dampe barnebarnets, hun kan heller sammnligne og velge selv.




Plain Jane sokk
En helt vanlig upretensiøs raggsokk i Lima, strikket på pinner nr 4 i str 37. Igjen er fargen ikke helt riktig gjengitt på bildet, den går mer i gammelrosa og plomme i virkeligheten. Oppskriften er min egen, en helt enkelt sokkeoppskrift uten noe som helst dilldall.



Og som om jeg ikke hadde strikket nok Bella's Mittens i i år, så er jeg nå begynt på par nr ørten. Denne gang i lillafarger. Mens jeg venter på Kid Silk Haze garnet.

Ha en fin uke, da!
.
.

mandag, februar 06, 2012

Babysokker

-
Første helga i februar var en riktig uværshelg og passet ikke til stort annet enn film, digg og strikking. En kollega hadde formidlet et ønske om babysokker til et tvillingpar, altså hvis jeg fikk lyst og tid, og da det var begredelig turvær fant jeg fram noe garn i ulik tykkelse. 

Resultat:
2 par sokker i Viking babyull, (grønne og lilla) pinner nr. 2.5
2 par sokker i Smart, (rosa og hvite) pinner nr. 3.5
ca. størrelse 6-9 måneder.
 

.
 

Januar og Bella's Mittens

.
Bella er rollefigur i en av disse populære vampyrfilm-seriene, og det er denne rollefigurens votter som er blitt så mektig populære. I hvert fall her i Norge. Jeg hadde lenge hatt vottene på min lyst-til-å-strikke-liste, og åpnet det nye året med et besøk i byens mest koselige sybutikk, Sy med Oss, som etter hvert også har begynt å selge garn. Til Bella-vottene valge jeg Drops Nepal, en fin, myk ull/alpakka blanding som er en fryd å ha på pinnene. To vottepar er strikket i Viking Odin. Pinnenr 5 til begge garnkvaliteter. Veldig kjappe å strikke, og oppskriften er et herlig enkelt flettemønster. De fleste vottene strikket jeg i den korte versjonen, men tre av dem er de originale lange. Julia overtok de røde, og ytret temmelig umiddelbart et ønske om matchende lue. Tror det var jeg som utvidet til leggvarmere, uansett ble det et rødt sett bestående av votter, lue og leggvarmere til Julia.



Jeg tror jeg må ha en trekkopp-mekanisme i hjernen, eller kanskje strikkelysten drives av et duracelbatteri som legger inn litt ekstra turbokraft - eller manisk ensporethet - som trigges av enkelte prosjekter. For jeg klarte ikke slutte å strikke Bella's Mittens. La opp masker til par etter par etter par, og jeg som ellers nekter plent å strikke på bestilling åpnet døra på gløtt. Det ble i alt 13 par Bella's, men jeg hadde et lite avbrekk med to par av de alltid like populære Elgpulevottene. Strikket i Sandnes Alpakka, pinner nr 3.

Jeg er veldig fornøyd med januarproduksjonen. Om jeg skal si det selv.




Sokker - sokker - sokker

.
En stund siden siste oppdatering fra meg, min eneste unnskyldning er at jeg har vært for opptatt til å blogge det jeg har vært opptatt med. En god del av førsjulstida gikk med til å strikke sokker som skulle være julegaver til familie og venner, men da julaften var vel i mål klarte jeg ikke helt den mentale omstillinga og fortsatte med sokkerstrikking hele romjula. Denne gangen har jeg ikke operert med intrikate mønstre over 5-6 sider og produsert lekre, tynne sokker i lukseriøse ullblandinger, men gode, gamle raggsokker som først og fremst har til hensikt å varme undersåttene.

Har ikke bilder av romjulsproduksjonen, men det meste av førjulsparene er med:



Jeg har benyttet Viking Sportsragg, 6-trådet Online og Järbo raggi. Pluss et par i restegarn av Wollmeise på pinner nr. 2.5.
Ellers pinner nr. 3 og 3.5.