stedet mitt

Sokker
Dette er det samme garnet som det jeg strikket svineposen med; tykt Online og pinner nr. 3. Sokkene er til Marius og de bare måtte være klar til 1. september! Da begynner ullsokksesongen og det er fryktelig pinlig å ikke ha utstyret i orden når denne viktige dagen skal markeres. Jeg ser for meg høytlesing av Harry Potter, varm kakao, regn, kuling og en Marius med matchende svinepose på fanget. Med svineinnhold, åff kårs.


Jakke
Bomullsjakka mi er også ferdig. Den er strikket i rødt Gjesdal babybomull, strikkepinner nr. 2,5. Var litt uheldig (ja, for det kan jo umulig være dyktigheten til fotografen det er noe i veien med!) med kvaliteten bildene, men rødfargen er ganske lik den reelle fargen. Jeg endret noe på fargene på detaljbildet for at mønsteret skulle komme bedre fram.

Og som tittelen antyder; der finner man noe nyttig, noe moro, noe eksentrisk og noe som man så inderlig godt vet man aldri får bruk for, men så er det så greit å ha det tilgjengelig likevel. I tilfelle.

Dyreliv
Det afrikanske vannhullet er en side hvor man kan se kontinuerlig film fra et vannhull i Sør Afrika. Jeg har bl.a. sett sebra, ulike antiloper, hyener, apekatter, gnuer og elefanter. Det er mest aktivitet morgen/formiddag og tidlig kveld, og da Norge er noenlunde synkronisert reint tidmessig med Sør Afrika trenger vi ikke ta natta til hjelp. Ja, for denne sida er avhengighetsskapende! I hvert fall de første dagene og nyhetens interesse er på topp. Akkurat nå kl. 9.55 ser jeg gressende sebraer, 15-20 stykker, noen antiloper og et par gnuer. Webcamen filmer om natta også, men bildet er selvsagt langt fra i den samme kvalitet som om dagen.



Flyplassrelatert 1
Reiser du mye? Peser rundt på all verdens flyplasser, mellomlander både her og både der og skulle i grunnen visst så mye mer om hvilke fasiliteter som finnes på hvilke flyplasser? Da kan du oppdatere deg litt på denne siden før du reiser. Her finner du alfabetisk liste over flyplasser og hva folk mener om dem. Tips og ranking, om flyplassen har mottatt noen awards og forum. I den forbindelse kan jeg opplyse om at i Constellation Bar på Schipol, Amsterdam, finner du verdens mest lekre små fruktterter! Små tartaletter fylt med vaniljekrem, jordbær og gelé. Man kan også røyke på Constellation.



Flyplassrelatert 2
Overnevnte side dekker mye, men det er ett tema som ikke blir særlig berørt. Vi som reiser budget kan spare en del på å tilbringe en gratisnatt eller to på et flyplassgolv eller en benk. Et problem kan imidlertid være at ikke alle flyplasser er like..skal vi si gjestfrie? når det gjelder dette. Andre er serviceminded til tusen og tilbyr ulltepper. Nettstedet Sleeping in Airports er et uhyre nyttig verktøy når det gjelder å finne ut i hvilken grad "dine" flyplasser er gjestfrie nok til at du får en rolig natt. Også her finner du ranking, (Oslo er på 5. plass i øyeblikket) passasjerenes egne historier, tips, bilder m.m.

Telefonselgere
Hvordan reagerer du når telefonen ringer og displayet viser et ukjent nummer? Blir du all exited og tror at dette er en invitasjon til fest? Eller ødelegges du sakte innenfra av en heftig ambivalens? Eller tilsier all erfaring at ukjente numre bare kan bety én ting, noen skal forsøke å prakke på deg enda en dings/lodd/abonnement/skyldfølelse etc.? Telefonterror kan hjelpe, i hvert fall til en viss grad. Du tar selvsagt ikke den telefonen som viser ukjent nummer, du klikker deg i stedet fram til omtalte side og taster inn det ukjente nummeret. Voila! Er det et selgernummer så er det meget sannsynlig at det finnes i basen og du får vite hvem som eier det.

Urban Legends
Synes du fremdeles rørende og utrolige historier formidlet via forward mail er verd å lese? Eller kjedebrev med bønn om hjelp til diverse suspekte formål? (Jøss, åpner du virkelig den patetiske søppla?!) Ok, gjør som du vil. Men det hender du er bittelitt skeptisk til sannhetsgehalten i historiene? Ja? Jeg mener, du sluker ikke alt rått? Nå kan du sjekke hva som sant og hva som ikke er sant. Eller sagt med min inngrodde skepsis; Hva som mest sannsynlig er sant og hva som mest sannsynlig ikke er det. Snopes tar for seg fenomenet urban legends og her kan du sjekke om lille Rosa fra Bolivia virkelig behøver din (penge)hjelp til å få utført transplantasjoner av hjerte, nyrer, lever, beinmarg og drøvel.

Laptopen kjøpte jeg til meg selv, resten er gaver. Mappen til laptopen er ikke helt lik den jeg har, fant ikke helt den samme modellen på nett.






Og snart kommer det enda en (litt forsinket) bursdagsgave; en trådløs router sånn at jeg virkelig kan drasse med meg laptopen overalt! Det første jeg gjorde var å laste ned Firefox, men bommet bittelitt. Det så jeg da alle instruksene kom på nynorsk. Nå er nynorskversjonen avinnsallert og bokmål innstallert.

Jaha. Skal vi se...det var påske sist jeg var innom her, stemmer? Ok, vi starter der hvor vi avsluttet sist - noe kontinutet må det være i en blogg - med marsvin-nytt.

Mine små vidundersvin er som tidligere nevnt en slags feilvare. De har en genetisk greie som gjør at jekslene deres vokser vilt og i helt uforutsigbare retninger. Som f.eks. innover i de små, sarte svinekinnene. Hvis jeg ikke passer på, da. Derfor må Lille Svin og Ikke Fullt Så Lille Svin legges i narkose to ganger i året og få slipt og klippet jekslene sine hos veterinæren. Da sover de som regel når jeg henter dem, to uformelige små pelsdotter som liksom flyter utover i hendene mine.

Pass på og holde dem varme, sier veterinæren. De har problemer med å regulere temperaturen sin etter narkosen.

Jah!

Derfor har jeg nå strikket en liten svinepose til dem. En pose i ull fóret med ullfleece som de kan puttes i ved henting hos veterinæren og ligge i til de våkner.

Fin, hva?

Lille Svin og Ikke Fullt Så Lille Svin; Dere kan prise dere lykkelige over at dere bor i et svinevennlig land. Artsfrendene deres i Peru er langt fra like heldige:


Guinea Pig is a staple food in Peru. To the extend that the painting of Jesus's last supper with his apostles have them eating on Guinea Pig (called Cuy over there) meat!

Til min 8 årsdag fikk jeg Den Hemmelighetsfulle Hagen av Frances Hodgson Burnett i gave. Denne klassiske barneboka om Mary Lennox som ble sendt fra India til en onkel i England etter at hennes foreldre var døde. Boka er en spennede historie, godt fortalt, men den er også en bok fra en helt annen tid som berører både kolonitidens England som herrefolk i India, og de store klasseforskjeller i Yorkshire. Det er også en fortelling om uelskede og uønskede barn som kommer seg ut av en umulig situasjon ved egen hjelp. Jeg hadde en utrolig leseopplevelse av denne boka! Den fenget fra første stund og ble raskt en av mine favoritter.

Boka mi forsvant. Sannsynligvis lånte jeg den bort uten å huske til hvem. Da jeg selv fikk barn, ble boka innkjøpt på ny. Fikk fullstendig hakaslepp; den het ikke Den Hemmelighetsfulle Hagen lenger, den var omdøpt til Den Hemmelige Hagen. Å herregud for en nedtur! Begrepet hemmelighetsfull innebærer noe langt mer enn hemmelig, det lodder dypere, det bærer med seg løfter om en uendelighet av glemt mystikk, vage ekko fra noe udefinerbart og fjernt. Av en eller annen grunn forbinder jeg også ordet med rød fløyel. Støvet, rød fløyel. Og i denne sammenhengen ligger det en lovnad i tittelen om mange, mange hemmeligheter. Altså, ikke bare er hagen hemmelig, men den er full av hemmeligheter! Hagen var blitt degradert .

Det ble verre. Jeg fant ikke heden igjen. Derimot dukka lyngmoen opp. En ganske alminnelig mo med lyng på seg. Ingenting fascinerende ved den, ingenting mystisk, ingenting grensesprengende. Ingenting. Bare lyng på en mo. Selv tåka gidder ikke å slå seg til på lyngmoen, ikke den tåka som en gang har lagt tjukk og klam over heden. En annen tåke kanskje, en eller annen light-versjon. Uten substans.

Menneskene hadde forandra seg. De innfødte snakket ikke lenger totendialekt, de snakket reint nynorsk. Ord som vyrde, høve, eg og ikkje. Vedder på de sa løyndom også, selv om jeg ikke akkurat husker det. Jadda, jeg setter pris på nynorsk, man har da lest sin Garborg, Vinje og Vesaas med stor glede, men jeg setter ikke pris på at nynorsken fucker opp min barndoms leseopplevelser! Hedefolka sier je og itte og annet typisk totensk, herregud, man snakker da ikke nynorsk i Yorkshire!

Jeg har lest en tredje oversettelse også. I den fantes det verken hede eller lyngmo. Der sto det: Heia.

*grøss*

Det er det jeg driver på med for tida. Pluss en del musikkmimring tilbake til 70-tallet, fortrinnsvis italiensk og enda mer fortrinnsvis Adriano Celentano. Og så spiller jeg Edith. Jeg spiller alltid Edith. Favoritten er Les trois clockes. Gåsehud! Men over til sokkene:

Sidelengssokker
Dette var virkelig en morsom måte å strikke sokker på! Oppskrifta fant jeg på nettet, i dette paradiset av en garnbutikk, men da jeg ikke hadde tålmodighet til å vente på garnpakka jeg bestilte brukte jeg det middels tykke Online-garnet jeg allerede hadde. Pinner nr. 3. Jeg endret litt på oppskrifta, tå og hæl skal egentlig være i perlestrikk, men dette valgte jeg bort av - imaginære eller reelle - komfortmessige årsaker. Jeg hadde store problemer med å begrense meg i Maud-himmelen, men klarte til slutt å sile ut tre nøster, to av dem beregna på sokker strikket på vanlig måte, og ett av dem til nok et par sidelengssokker.



Lange stripesokker
Jeg falt pladask for fargene i dette garnnøstet! De roper sommer, begeistring og aktivitet. Dessuten får de meg til å assosiere til iskremdisker i Sør-Frankrike. Og det er jo en pokker så god assosiasjon spør du meg. Garnet er relativt tynt, pinner nr. 2 ½. Jeg håper å strikke den andre ferdig i løpet av påskeferien, men vi får se. Hytteturen er allerede fyllt opp med aktiviteter som picnic på stranda, turer i fjellet, - vi skal feriere ved fjorden, så fjellene bak hytte er forhåpentligvis snøfrie ettersom de ikke er høyere enn 6-700 m.o.h. - maling på egg, kortspill, lesing etc. De to andre nøstene (t.h.) jeg kjøpte ligger og godgjør seg i garnkorga. Det orange, svarte og hvite nøstet skal bli vanlige korte sokker. Nøstet med blått i skal bli til sidelengssokker.




Møtet ved Milepælen av Sigurd Hoel


Jeg har lest den før, men det er veldig mange år siden. Det som trigget lysten til å ta fatt på Hoels store okkupasjonsroman nok en gang var innholdet i en annen roman, Gutten på Passbildet av Espen Haavardsholm. I den romanen popper det jevnlig opp en stor forfatter, S., opprinnelig fra Odalen, kulturradikaler og meget anerkjent. Han lusker rundt i kulissene og blir noe mer tydelig etterhvert, og det kommer fram at minst ett av kapitlene i Møtet ved Milepælen handler om Espens - eller Nils som romanfiguren heter - mor, Karin. Kapittelet om Kari på side 154. Juicy! Gutten på passbildet anbefales forøvrig på det varmeste! Les og nyt!

Jeg er såvidt begynt på den. Men jeg vil den skal vare en stund, i hvertfall til vi har vært på hyttetur. Jeg har alltid likt Sigurd Hoel, han inspirerer ved å fange deg i dybder du ikke er klar over er der før du får det ene hjerneskjelvet etter det andre. Wow!, tenker du. Jaggu skrev han godt, den gamle radikaleren!

Med to flotte oppvisningerer på dressurstevnet sist søndag! Resultatene var bare SÅ fortjente:

1. premie på Bitten
2. premie på Anka
Pluss debutantsløyfe

WHEEEEE! *tar mormorbølgen*

Inkalue og votter i selbumønster

Inkalue og selbuvotter strikket i Peer Gynt og pinner nr. 3. Jeg ville ha friske, reine farger som passer til den gamle, røde fjellanorakken min. Vottene har jeg brukt oppskrift til, men inkalua er strikket på frihånd. Måtte bare passe på at maskeantallet stemte med mønsteret. Lua satt litt løst da den var ferdig, så jeg plukka opp masker like innafor kanten og strikka en ca. fire cm vrangbord som jeg sydde fast på vranga.


Tradisjonelle selbuvotter i svart og offwhite

Egentlig strikka jeg flere par med svarte og offwhite selbuvotter først. De på bildet er Julia sine og de er også strikka i Peer Gynt. Jeg laga også noen til turvenninnene mine, de er bittelitt tynnere: Heilo og pinner nr. 3.





Mønstret jakke i sjokoladebrunt og offwhite



Denne var det virkelig kjempegøy å lage! Ingen oppskrift, men "mønsterstripene" i offwhite er snappet fra flere ulike strikkemønstre. Unntatt lokomotivene, de har jeg laga selv. Garnet er Rauma finull, og strikkepinnestørrelse er 3. Jeg har brukt knapper i tre, synes det er så fint på strikkeplagg. Denne jakka er kjempefin til alle cordbuksene mine i mørkebrunt, konjakk, kaki og flaskegrønn. Og den er varm! Men om den er like varm som jakka under er vel tvilsomt.


Ensfarga jakke i alpakka med skjerf til



Denne er strikka i tynn alpakka fra Du Store Alpakka. Pinner nr. 2,5. Fargen er mørk bringebærrød, pluss grønn, beige, sjokoladebrunt i skjerfet. Jakka ser ganske stor ut på bildet, men den er fiks og fin i virkeligheten. Og den er forholdsvis tynn.


Denne bloggen er herved oppdatert.

Luciadagen Det er i dag, 13. desember. Vi pleier egentlig ikke å "feire" den, ikke etter at Julia la barnehageåra bak seg i hvert fall. Men lussekatter er sinnsykt godt, da, så da feirer vi på en måte likevel. I og med at vi baker dem, mener jeg. Det gjorde vi forresten i går. Bakte dem, altså. Som Ingrid Espelid pleier å si: Me joksa litt. Og mens deigen sto på badet og hevet seg over varmekablene, så Julia og jeg på julefilm. Santa Clause. Nei, jeg har ikke tastet feil, e-en i Clause skal er der for a reason. Se filmen, og du vil forstå. I ettermiddag skal vi ut på julehandel, så lussekattene blir ikke fortært før i kveld. Og det er ikke utenkelig at vi akkompagnerer dem med enda en julefilm, Miracle on 34. Street ligger helt ny og venter ved dvd-spilleren. Et par filmer til, og jeg kommer til å tro på julenissen. Og alvene hans. De har spisse ører, visste du det? Det er sånn man vet at de er alver. De kan bli millioner av år, så de er ytterst verdifulle som stabil arbeidskraft.

Julesanger
Et utvalg av det vi spiller mest av:



Strikking Jeg er ferdig med julegavesokkene, nå holder jeg på med genseren min i aran-mønster. Det går i grunnen ganske kjapt, har ca. en og en kvart arm igjen, pluss montering og hals. Den bør være ferdig før jul. Etterpå tror jeg at jeg begynner på en jakke i PT 2 eller Rauma lammeull. Sjokoladebrun med mønster i offwhite på forstykkene. Jada, det går treigt å strikke mønster fram og tilbake, men jeg skal jo ikke i mål på noen vinnertid heller, da.