fredag, september 09, 2011
Til fjells igjen - Suldal 26-28 august 2011
,
Utover sommeren var jeg blitt sulten på en Suldalstur igjen, og denne fredagen ble jeg med Gunhild og Steeven til den flotte hytta deres i Suldalsfjella. Værmeldinga var fæl, så jeg tenkte mer på turen som hyttetur enn fjelltur, en av disse inne-helgene på hytta hvor man gumler seg gjennom dagene mens man løser kryssord, strikker, leser, spiller kort osv.Og slike helger kan også være deilige!
Vi kjørte innover retning Ropeid for å ta ferja over til Sand. Knapphus bensinstasjon har alltid vært, er er i høyeste grad fremdeles, en junkfood-magnet av de store, og vi måtte selvsagt stoppe. Og bunkre opp skrottene våre. Litt mer handling til hytta, sånn i tilfelle det ikke er nok snop, og litt til å knaske på i bilen.
Da bilen var parkert snublet vi oss oppover med sekker og bæreposer, alt mens fire glade bikkjer brøytet seg vei mellom beina våre. Været var slett ikke verst, og vi øynet et lite håp om en morgendag uten særlig regn. Både Gunhild og jeg hadde veldig lyst til å dra oppover i fjellet på tur neste dag. Det hadde muligens Steeven også, men han hadde lovet seg vekk på dugnad og hyttebygging.
Og været var supert det da jeg sto opp! Varmt og sommer da jeg slapp ut bikkjene om morgenen, ungdommene Frodo og Chili løp rundt og herjet utafor hytta, mens gamlingene Tuva og Klumpen så langt fra var ferdige med natta og bare gløttet opp med et halvt øye. Frokostene i Suldal er nesten det beste ved hele oppholdet, og det er Steeven som er frokostsjef. Vi planla turen mens vi nøt eggene, osten, kaviaren, salamien og syltetøyet, utallige brødskiver gled ned og vi smurte en del til niste.
Drøyet ikke lenge før vi dro innover Kvilldalsdalen mot noen støler som ligger innerst i dalen. Derfra går det oppover, men i dag går det i rusletempo siden vi plukker blåbær på veien. Ritzj, ratzj med bærplukkerne, og etterhvert blir det en liten haug med blåbær oppi dem mens vi tusler oppover. i bedagelig tempo. Bæra blir imidlertid mindre og mindre og til slutt gidder vi ikke mer. I stedet tar vi sikte på et lite pausested ved bekken hvor de firbeinte kan få drikke. De har usannsynlig tjukk pels, og blir lett varme. Gunhild og jeg brukte krekebær (krekling) som drivstoff denne dagen. Det var massse av dem, de var store og smakfulle og det er lett å røske med seg neve eller to på én gang fordi de slipper busken så lett.
Været ble litt opp og ned etterhvert, men regnet holdt seg i det minste borte. Vi koste oss virkelig i det stadig vekslende terrenget, fra lyng og brake til myr, sva og ur. Og så kom vi til Dyrskar, den heftige ura med sprekker, huler og digre kampesteiner! Hadde en liten drikkepause i en bekk like ved, og så dro vi tilbake for å gå langs høydedraget helt tilbake til hytta. Litt opp og litt ned, men mest bortover. Vi planla en telthelg i dette området før vinteren og snøen setter stopp for campingliv, og så en sti som gikk vinkelrett på den retninga vi beveget oss i. Der skulle vi! Første helga ingen av oss hadde noe fastspikra program, 16-18 september. (at værmeldinga per i dag mildest talt ser nedslående ut er en annen sak)
Det er alltid et eventyr når vi skal ned fra fjellet når vi legger returen her. Det finnes ingen sti og når svaberga tar slutt og vegetasjonen tar over blir det ofte til at vi brøyter oss vei nedover buskaset, og også aker oss nedover på rompa når det er for sleipt til å gå. Siste del er faktisk verst, inne i skogen hvor bånnen er dekka av mosegrodde steiner som er glattere enn såpe her hvor sola ikke trenger inn og kan tørke opp litt.
Vel ute på veien møter vi på en lubben saueflokk, og de viste såpass nysgjerrighet at de begynte å følge etter oss. Tipper det var bikkjene som trigget interessen, den ene sauen våget seg helt bort til Frodo og snuste på ham! Stakkars Frodo som ennå ikke er fylt året og er babyen i gruppa, han ble helt perpleks av denne frekke ulldotten og så ingenting morsomt i denne situasjonen.
Etter 5-6 timer på tur var det godt å slenge seg ned i liggestoler på terrassen, nyte sola som var kommet fram igjen og vifte med tærne. Gunhild laget biff med verdens beste hjemmedyrka grønnsaker, og livet var usannsynlig godt å leve. Jeg fikk også tid til å pløye meg gjennom en Lars Monsen bok med villmarkstips og strikke noen omganger om morgenen.
Da er det bare å håpe at telthelga vår ikke blir ramma av regn, orkan eller snø. Hadde vært så vanvittig moro å telte der oppe på de nydelige stedene!
..
Utover sommeren var jeg blitt sulten på en Suldalstur igjen, og denne fredagen ble jeg med Gunhild og Steeven til den flotte hytta deres i Suldalsfjella. Værmeldinga var fæl, så jeg tenkte mer på turen som hyttetur enn fjelltur, en av disse inne-helgene på hytta hvor man gumler seg gjennom dagene mens man løser kryssord, strikker, leser, spiller kort osv.Og slike helger kan også være deilige!
Vi kjørte innover retning Ropeid for å ta ferja over til Sand. Knapphus bensinstasjon har alltid vært, er er i høyeste grad fremdeles, en junkfood-magnet av de store, og vi måtte selvsagt stoppe. Og bunkre opp skrottene våre. Litt mer handling til hytta, sånn i tilfelle det ikke er nok snop, og litt til å knaske på i bilen.
Da bilen var parkert snublet vi oss oppover med sekker og bæreposer, alt mens fire glade bikkjer brøytet seg vei mellom beina våre. Været var slett ikke verst, og vi øynet et lite håp om en morgendag uten særlig regn. Både Gunhild og jeg hadde veldig lyst til å dra oppover i fjellet på tur neste dag. Det hadde muligens Steeven også, men han hadde lovet seg vekk på dugnad og hyttebygging.
 |
| Ruta vår denne gang |
 |
| Ikke akkurat overflod av blåbær, men vi finner da noen |
 |
| Innover mot Dyrskar |
 |
| Bikkjene og jeg |
 |
| Krekebæra smakte ypperlig! |
 |
| Det går enda litt oppover |
 |
| Suldalsfjella |
 |
| Det bærer opp i ura |
 |
| Jeg i hula sammen med Klumpen |
 |
| Dyrskar |
 |
| Litt av blåbærfangsten |
 |
| Drikkepause ved Dyrskar |
 |
| Landskapet åpner seg etter Dyrskar |
Vel ute på veien møter vi på en lubben saueflokk, og de viste såpass nysgjerrighet at de begynte å følge etter oss. Tipper det var bikkjene som trigget interessen, den ene sauen våget seg helt bort til Frodo og snuste på ham! Stakkars Frodo som ennå ikke er fylt året og er babyen i gruppa, han ble helt perpleks av denne frekke ulldotten og så ingenting morsomt i denne situasjonen.
 |
| Saueflokken |
Da er det bare å håpe at telthelga vår ikke blir ramma av regn, orkan eller snø. Hadde vært så vanvittig moro å telte der oppe på de nydelige stedene!
..
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar