lørdag, oktober 23, 2010
På trekking i Atlasfjellene - Utstyr og tips
.
Jeg tenkte det kunne være greit å legge ut litt info om hvilke klær, utstyr etc. man pakker i bagen på slike turer. Pluss noen tips som kan være nyttige.
Jeg dro til Marokko siste halvdel av september, og på den tida er været vanligvis varmt i lavlandet, behagelig på høyder mellom 1500 og 2500 moh, og kjøligere på høyder over 2500. Jo høyere man kommer, desto mer ustabilt blir været. Akkurat som i norske - og alle andre - fjell. Ikke tro at hele Marokko har ørkenklima, det regner både i Marrakech og i fjellene. Og den praktiske konsekvensen av dette er at man må pakke for alle forhold. Shorts, ulltrøyer, badetøy, votter. The works. Sånn er det med den saken.
Bukser/longs
Turbukse: Alle trekkingdagene bortsett fra toppdagen brukte jeg en tynn og utrolig behagelig turbukse fra The North Face, a la dette. Shortsen ble liggende i bagen, da trengte jeg ikke solkrem og frøs ikke på toppene.
Treningsbukse: Tynn treningsbukse til bruk i campen.
Skallbukser: Norrøna Falketind paclite-bukse brukte jeg bare under toppstøtet, men hadde forgjengeren i sekken for sikkerhets skyld. En gammel, hullete Berghaus-bukse som kan krølles sammen til eggestørrelse.
Longs: Hadde med en i ull (Devold) og en i super. (Norrøna) Brukte bare superlongsen, den lå jeg med de to siste nettene og hadde den under gtx-buksa på toppdagen.
Overdeler
Skalljakker: Hadde med en gammel Norrøna Falketind paclite som jeg brukte toppdagen, pluss en ny og enda tynnere Norrøna Nansen paclite som jeg brukte nesten daglig på toppene og hvis det regnet. Grunnen til at jeg valgte den gamle jakka til toppstøtet var rett og slett at jeg ikke hadde lyst å risikere å rive opp den nye hvis det ble en del klyving.
Fleecejakker: Jeg hadde med en mellomtykk billigfleece som jeg brukte på toppene og i campen, pluss en tykkere og mer flosset jakke av merket Patagonia.
T-skjorter og bluser: Vanlig t-skjorter i bomull ble mest brukt i camp/gite. De to papirtynne Fjellräven-blusene (ute av produksjon) ble derimot brukt daglig, unttatt toppdagen.
Ull: To tynne Devold multisport ulltrøyer m/lange ermer, én Devold Expedition ulltrøye m/lange ermer og zip neck. Hadde alltid en tynn trøye i sekken, og brukte den også nestsiste natta. Siste natta og på toppdagen brukte jeg den tykkere ekspedisjonstrøya.
Sokker
To typer Bridgedale Trekking-sokker med padding; noen gamle jeg har vært veldig fornøyde med og to par flunkende nye og litt kortere i skaftet. Supre sokker!
Hadde også strikket meg et par tykke, tova nattsokker spesielt til bruk i telt eller kjøligere steder som jeg har blogget tidligere. Brukte dem de to siste nettene og frøs aldri.
Luer, buffs og votter
Luer: Caps til vanlig, kombinert med buff. Dette funker bra både mot sol og regn. Fleecelue siste natta i teltet.
Votter: Hjemmestrikka, tova foto-votter med åpning til pekefingeren, også blogget tidligere, se linken til nattsokkene. Disse er kjempebra så lenge det ikke regner noe særlig eller blåser enormt mye. Norrøna gtx-votter med innervott i ull er likevel votten over alle votter! Brukte kun innervotten på toppdagen da det var opphold. (hadde lånt bort de hjemmestrikka til Steve)
Buffs: Hadde med to, en i ull og en vanlig i tynt stoff. Brukte bare sistnevnte, den trer jeg over capsen både for å beskytte ørene mot vind og for ikke å risikere at capsen blåser av på toppene.
Sko
Fjellsko: North Face Hedgehog Mid, ankelhøye og veldig lette sko som jeg bare har gode erfaringer med! Var spent på hvordan disse ville funke på så steinete og grusete underlag som Atlasfjellene er prega av, men no problems whatsoever. Jeg kommer neppe til å bruke vanlige, tyngre fjellstøvler sommertid igjen med mindre jeg skal bære tung sekk.
Sandaler: Timberland sandaler til bruk i camp.
Dagstursekk
Bruker en Osprey Stratos 24 (ikke helt samme designet som i 2010-utgaven i linken) og liker spesielt godt luftrommet mellom sekken og ryggen. Ellers en veldig grei sekk med lommer på hoftebeltet, plass til to vannflasker, ytterlomme (netting) til jakke e.l., lommer på skulderstroppene og selvsagt rom - to valgfrie til og med - til kamelbaken.
Sovepose
En tre-sesongs av merket High Colorado med comforttemperatur på -5 som jeg hadde lånt av snill venninne. Hadde det veldig bra i denne! Finner ikke modellen på nett.
Vandrestaver
Jeg har aldri benyttet meg av staver tidligere, men etter at et kne begynte å være litt mer enn hjertelig til stede like i forkant av turen fikk jeg låne et par av en kollega. Prøvde dem ut på forhånd da Lillian og jeg gikk til Lammanuten en søndag, og det var ganske enkelt å venne seg til. Husker ikke merket på stavene, men det var 3-delte teleskopstaver med delte håndstropper til tommel og resten av hånda. Én ulempe med de stroppene var at det ble for trangt til votter, men jeg brukte uansett ikke stroppene så mye. Kommer nok til å investere i et par staver, og har sett meg ut disse fra Black Diamond. Jeg har dårlig med styrke i armene og vri-lås systemet er ikke optimalt for meg. Black Diamond har et klikklås system som er sikrere.
Pakkekuber
Veldig greit når man pakker i duffelbag og ryggsekk og når man stadig skifter overnattingssted. Og ikke bærer storsekken selv. Ikke at kubene er så tunge, men det er nå en gang greit å la alt unødvendig bli igjen hjemme når sekken skal på egen rygg. Jeg bruker litt ulike størrelser i Eagle Creek serien, og pakker klærne i tre kuber; tynne klær, mellomtykke klær og tykke klær. Har også et par mindre til sokker og undertøy pluss luer og votter. Duffelbags med bare én åpning kan være skikkelig uoversiktlige, og pakkekuber hjelper i hvert fall litt på dette. Hadde jeg i tillegg vært lur nok til å kjøpe kuber i ulike farger - og ikke bare i rødt - så hadde det selvsagt hjulpet enda mer. Jaja, noen har det i hodet, andre i beina.
Veksling til dirham
Det er ikke mulig å kjøpe dirham på forhånd, så dette må gjøres i Marokko. Ikke noe problem, vekslekontoret på flyplassen i Marrakech finner du i ankomsthallen vis a vis utgangen. Ha gjerne noen euro på lur, da jeg var i transit i Casablanca på returen var det klin umulig å bruke dirham. Butikkene nektet å ta imot det. Jeg hadde euro, så det gikk greit.
Lommepenger
Bortsett fra tre poser krydder i Marrakech og to t-skjorter (hadde ingen reine klær igjen) i transiten i Casablanca, brukte jeg ikke penger på annet enn vann, brus, te, sjokolade & snacks, småtips og avsluttende tips til guide, kokk og muldyrførere. Godt under tusenlappen, altså.
Pass på å ha nok småmynt til brusselgere, tekokere og eventuelle tips-situasjoner.
Medikamenter
Paracet - mot hodepine
Ibux - Paracet og Ibux sammen er mer virkninsgfullt mot f.eks. tannverk enn bare ett preparat alene
Immodium - Hvis diaréen vare mer enn én dag
Antibiotika - Snakk med legen din så får du resept på den typen som er mest hensiktsmessig
Vaksiner - sjekk hvilke du trenger i god tid før avreise, f.eks. her
Foto
God fotoskikk i Atlasfjellene er like viktig som i Marrakech; man spør. Ikke gi ungene penger for å stille opp, det fremmer bare tigging. Vi opplevde forresten ikke mye tigging, bare i én landsby traff vi på unger som tigget etter penger: Dirham? Dirham? Guiden vår ga dem en skyllebøtte. De kunne nok signalisere en viss interesse etter sjokolade/bars i andre landsbyer også, særlig når dette lå lett synlig i frontbeltet på sekken, men vi opplevde det aldri som mas. Et smil fulgt av peking på godsakene var alt. Og de hadde ingen problemer med å godta et nei. Vil man fotografere en gruppe barn, så stiller de mer enn gjerne opp. Og det er helt greit å påskjønne denne imøtekommenheten. men gi dem heller drops og sjokolade enn penger. Bon bon er ettertraktet! Har du bare én godsak som skal deles ungene imellom, så gi det til eldstemann og si/signaliser at dette er til dem alle.
Spis og drikk nok
Spe gjerne på kostholdet med sjokolade, nøtter, energibars. Og da tenker jeg ikke Nutrilett. Det er ikke morsomt å gå bratt oppover i timevis på lavt energinivå, så her er det bare å slafse i seg godis. Å få i seg nok drikke i høyden kan være et problem, men er like fullt veldig viktig. En tommelfingerregel når det gjelder væskebehov er 1 liter pluss 1 liter hvor hver 1000 høydemeter per døgn. Altså skulle jeg på toppdagen ideelt sett drukket drøyt 5 liter væske. Drikk all den mynteteen du får servert eller kjøpt, spis opp suppa di, - og be gjerne om påfyll - og drikk hver gang du kommer på det. Selv om du ikke føler deg tørst. Da reduserer du sjansen for høyderelatert ubehag.
Fysisk form
Dette er ikke en veldig krevende tur, høyden er ganske beskjeden og tempoet er behagelig. Du må imidlertid være i stand til å gå jevnt og bratt oppover i flere timer i strekk, kunne håndtere lange etapper på 10 timer + og tåle et visst ubehag i tilfelle sykdom, skade eller smerter. Det er selvsagt en fordel å være i grei form, - jo bedre form du er i desto mer nyter du turen - men utholdenhet og noe erfaring med å gå i fjellet er viktigere enn kjempekondis.
Da gjenstår det bare å ønske god tur!
.
.
.
.
Utstyr
Jeg tenkte det kunne være greit å legge ut litt info om hvilke klær, utstyr etc. man pakker i bagen på slike turer. Pluss noen tips som kan være nyttige.
Jeg dro til Marokko siste halvdel av september, og på den tida er været vanligvis varmt i lavlandet, behagelig på høyder mellom 1500 og 2500 moh, og kjøligere på høyder over 2500. Jo høyere man kommer, desto mer ustabilt blir været. Akkurat som i norske - og alle andre - fjell. Ikke tro at hele Marokko har ørkenklima, det regner både i Marrakech og i fjellene. Og den praktiske konsekvensen av dette er at man må pakke for alle forhold. Shorts, ulltrøyer, badetøy, votter. The works. Sånn er det med den saken.
Bukser/longs
Turbukse: Alle trekkingdagene bortsett fra toppdagen brukte jeg en tynn og utrolig behagelig turbukse fra The North Face, a la dette. Shortsen ble liggende i bagen, da trengte jeg ikke solkrem og frøs ikke på toppene.
Treningsbukse: Tynn treningsbukse til bruk i campen.
Skallbukser: Norrøna Falketind paclite-bukse brukte jeg bare under toppstøtet, men hadde forgjengeren i sekken for sikkerhets skyld. En gammel, hullete Berghaus-bukse som kan krølles sammen til eggestørrelse.
Longs: Hadde med en i ull (Devold) og en i super. (Norrøna) Brukte bare superlongsen, den lå jeg med de to siste nettene og hadde den under gtx-buksa på toppdagen.
Overdeler
Skalljakker: Hadde med en gammel Norrøna Falketind paclite som jeg brukte toppdagen, pluss en ny og enda tynnere Norrøna Nansen paclite som jeg brukte nesten daglig på toppene og hvis det regnet. Grunnen til at jeg valgte den gamle jakka til toppstøtet var rett og slett at jeg ikke hadde lyst å risikere å rive opp den nye hvis det ble en del klyving.
Fleecejakker: Jeg hadde med en mellomtykk billigfleece som jeg brukte på toppene og i campen, pluss en tykkere og mer flosset jakke av merket Patagonia.
T-skjorter og bluser: Vanlig t-skjorter i bomull ble mest brukt i camp/gite. De to papirtynne Fjellräven-blusene (ute av produksjon) ble derimot brukt daglig, unttatt toppdagen.
Ull: To tynne Devold multisport ulltrøyer m/lange ermer, én Devold Expedition ulltrøye m/lange ermer og zip neck. Hadde alltid en tynn trøye i sekken, og brukte den også nestsiste natta. Siste natta og på toppdagen brukte jeg den tykkere ekspedisjonstrøya.
Sokker
To typer Bridgedale Trekking-sokker med padding; noen gamle jeg har vært veldig fornøyde med og to par flunkende nye og litt kortere i skaftet. Supre sokker!
Hadde også strikket meg et par tykke, tova nattsokker spesielt til bruk i telt eller kjøligere steder som jeg har blogget tidligere. Brukte dem de to siste nettene og frøs aldri.
Luer, buffs og votter
Luer: Caps til vanlig, kombinert med buff. Dette funker bra både mot sol og regn. Fleecelue siste natta i teltet.
Votter: Hjemmestrikka, tova foto-votter med åpning til pekefingeren, også blogget tidligere, se linken til nattsokkene. Disse er kjempebra så lenge det ikke regner noe særlig eller blåser enormt mye. Norrøna gtx-votter med innervott i ull er likevel votten over alle votter! Brukte kun innervotten på toppdagen da det var opphold. (hadde lånt bort de hjemmestrikka til Steve)
Buffs: Hadde med to, en i ull og en vanlig i tynt stoff. Brukte bare sistnevnte, den trer jeg over capsen både for å beskytte ørene mot vind og for ikke å risikere at capsen blåser av på toppene.
Sko
Fjellsko: North Face Hedgehog Mid, ankelhøye og veldig lette sko som jeg bare har gode erfaringer med! Var spent på hvordan disse ville funke på så steinete og grusete underlag som Atlasfjellene er prega av, men no problems whatsoever. Jeg kommer neppe til å bruke vanlige, tyngre fjellstøvler sommertid igjen med mindre jeg skal bære tung sekk.
Sandaler: Timberland sandaler til bruk i camp.
Dagstursekk
Bruker en Osprey Stratos 24 (ikke helt samme designet som i 2010-utgaven i linken) og liker spesielt godt luftrommet mellom sekken og ryggen. Ellers en veldig grei sekk med lommer på hoftebeltet, plass til to vannflasker, ytterlomme (netting) til jakke e.l., lommer på skulderstroppene og selvsagt rom - to valgfrie til og med - til kamelbaken.
Sovepose
En tre-sesongs av merket High Colorado med comforttemperatur på -5 som jeg hadde lånt av snill venninne. Hadde det veldig bra i denne! Finner ikke modellen på nett.
Vandrestaver
Jeg har aldri benyttet meg av staver tidligere, men etter at et kne begynte å være litt mer enn hjertelig til stede like i forkant av turen fikk jeg låne et par av en kollega. Prøvde dem ut på forhånd da Lillian og jeg gikk til Lammanuten en søndag, og det var ganske enkelt å venne seg til. Husker ikke merket på stavene, men det var 3-delte teleskopstaver med delte håndstropper til tommel og resten av hånda. Én ulempe med de stroppene var at det ble for trangt til votter, men jeg brukte uansett ikke stroppene så mye. Kommer nok til å investere i et par staver, og har sett meg ut disse fra Black Diamond. Jeg har dårlig med styrke i armene og vri-lås systemet er ikke optimalt for meg. Black Diamond har et klikklås system som er sikrere.
Pakkekuber
Veldig greit når man pakker i duffelbag og ryggsekk og når man stadig skifter overnattingssted. Og ikke bærer storsekken selv. Ikke at kubene er så tunge, men det er nå en gang greit å la alt unødvendig bli igjen hjemme når sekken skal på egen rygg. Jeg bruker litt ulike størrelser i Eagle Creek serien, og pakker klærne i tre kuber; tynne klær, mellomtykke klær og tykke klær. Har også et par mindre til sokker og undertøy pluss luer og votter. Duffelbags med bare én åpning kan være skikkelig uoversiktlige, og pakkekuber hjelper i hvert fall litt på dette. Hadde jeg i tillegg vært lur nok til å kjøpe kuber i ulike farger - og ikke bare i rødt - så hadde det selvsagt hjulpet enda mer. Jaja, noen har det i hodet, andre i beina.
Noen tips
Veksling til dirham
Det er ikke mulig å kjøpe dirham på forhånd, så dette må gjøres i Marokko. Ikke noe problem, vekslekontoret på flyplassen i Marrakech finner du i ankomsthallen vis a vis utgangen. Ha gjerne noen euro på lur, da jeg var i transit i Casablanca på returen var det klin umulig å bruke dirham. Butikkene nektet å ta imot det. Jeg hadde euro, så det gikk greit.
Lommepenger
Bortsett fra tre poser krydder i Marrakech og to t-skjorter (hadde ingen reine klær igjen) i transiten i Casablanca, brukte jeg ikke penger på annet enn vann, brus, te, sjokolade & snacks, småtips og avsluttende tips til guide, kokk og muldyrførere. Godt under tusenlappen, altså.
Pass på å ha nok småmynt til brusselgere, tekokere og eventuelle tips-situasjoner.
Medikamenter
Paracet - mot hodepine
Ibux - Paracet og Ibux sammen er mer virkninsgfullt mot f.eks. tannverk enn bare ett preparat alene
Immodium - Hvis diaréen vare mer enn én dag
Antibiotika - Snakk med legen din så får du resept på den typen som er mest hensiktsmessig
Vaksiner - sjekk hvilke du trenger i god tid før avreise, f.eks. her
Foto
God fotoskikk i Atlasfjellene er like viktig som i Marrakech; man spør. Ikke gi ungene penger for å stille opp, det fremmer bare tigging. Vi opplevde forresten ikke mye tigging, bare i én landsby traff vi på unger som tigget etter penger: Dirham? Dirham? Guiden vår ga dem en skyllebøtte. De kunne nok signalisere en viss interesse etter sjokolade/bars i andre landsbyer også, særlig når dette lå lett synlig i frontbeltet på sekken, men vi opplevde det aldri som mas. Et smil fulgt av peking på godsakene var alt. Og de hadde ingen problemer med å godta et nei. Vil man fotografere en gruppe barn, så stiller de mer enn gjerne opp. Og det er helt greit å påskjønne denne imøtekommenheten. men gi dem heller drops og sjokolade enn penger. Bon bon er ettertraktet! Har du bare én godsak som skal deles ungene imellom, så gi det til eldstemann og si/signaliser at dette er til dem alle.
Spis og drikk nok
Spe gjerne på kostholdet med sjokolade, nøtter, energibars. Og da tenker jeg ikke Nutrilett. Det er ikke morsomt å gå bratt oppover i timevis på lavt energinivå, så her er det bare å slafse i seg godis. Å få i seg nok drikke i høyden kan være et problem, men er like fullt veldig viktig. En tommelfingerregel når det gjelder væskebehov er 1 liter pluss 1 liter hvor hver 1000 høydemeter per døgn. Altså skulle jeg på toppdagen ideelt sett drukket drøyt 5 liter væske. Drikk all den mynteteen du får servert eller kjøpt, spis opp suppa di, - og be gjerne om påfyll - og drikk hver gang du kommer på det. Selv om du ikke føler deg tørst. Da reduserer du sjansen for høyderelatert ubehag.
Fysisk form
Dette er ikke en veldig krevende tur, høyden er ganske beskjeden og tempoet er behagelig. Du må imidlertid være i stand til å gå jevnt og bratt oppover i flere timer i strekk, kunne håndtere lange etapper på 10 timer + og tåle et visst ubehag i tilfelle sykdom, skade eller smerter. Det er selvsagt en fordel å være i grei form, - jo bedre form du er i desto mer nyter du turen - men utholdenhet og noe erfaring med å gå i fjellet er viktigere enn kjempekondis.
Da gjenstår det bare å ønske god tur!
.
.
.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar