stedet mitt

Vi har zucchinibed bak garasjen. Seks digre planter som med sine enorme blader fyller hele passasjen mellom garasjeveggen og gjerdet mot naboen. De er så tette at det er umulig å se hva som er under, de er som trekronene i regnskogen og gjemmer en hel liten verden av blomster, forvridde stilker og selvsagt zucchini. I alle stadier av vekstprosessen.

Jeg har spist zucchinibaserte middager i fire uker. Som regel i form sammen med andre grønnsaker og eventuelt med kylling- eller svinekjøtt. Dette må være en sunneste sommeren ever, i hvert fall når det gjelder kosthold; zucchini, paprika, aubergine, løk, hvitløk, vårløk, selleri, neper, gulrøtter, knutekål, søtpoteter, spinat, kålrabi, tomater.



Jeg klarer ikke å spise nok til å holde tritt med den vanvittige groviljen i regnskogen min, men gudene skal vite at jeg forsøkt. Og joda, jeg har prøvd å dele godene, men bortsett fra postdama har ingen vært særlig interessert. "Huh? Zucchini? Hva bruker du det til, da?"

I går tok jeg fram den aller største gryta og fylte en til randen med zucchini, paprika i forskjellige farger, løk og hvitløk. Det burde vel vært et par aubergine representert også i og med at innholdet i gryta skulle transformeres til ratatouille, men jeg lot zucchinien heller spille en dobbeltrolle.



Det skal ikke mangle tilbehør til middagene framover, det ble 10 gode porsjoner ratatouille som havnet i fryseren.



Vi har gresskarbed på baksiden av huset. Det er dobbelt så stort som zucchinibedet.