stedet mitt

Hvem er så disse menneskene jeg skal rusle rundt i UK med i en liten evighet? Hvor kommer de fra alle sammen?

Sam: Fra Kent i England og den absolutt best trente i gruppa. Hun går, løper, står på ski, sykler. Sam har humor så det holder og er en real og likefram person

Allan: Fra Manchester-området, og ligger ikke langt tilbake for Sam mtp form. Lun og hyggelig, og kan ikke fordra i gå i goretex-bukser! Det var jaggu ikke mange timene Allan ikke gikk i shorts, uværet til tross.

Lynn: Fra Perth i Western Australia, interessert i historiske steder langs c2c-ruta. Lynn er bare 1.58 og synes nok at tempoet kan bli i kjappeste laget. Særlig oppover.

Kate: Også fra Australia, og interessert i å besøke de litterære landemerker som måtte befinne seg i umiddelbar nærhet av overnattingsstedene. Kate virker å være i ok form, men hun velger likevel til å bryte etter få etapper.

Pam & Ian: Utrolig sympatisk par fra Melbourne, Australia. I bra form selv om det skorter litt på balansen.

Irene & David: Nok et australsk par fra North Queensland. Veldig utholdende begge to!

Scott: Er guiden vår og dette er hans fjerde coast to coast i år. Og hold dere fast; Scott gjør denne jobben gratis! Han får knapt dekket utgiftene sine og gjør en strålende innstats både sosialt og som guide. Da jeg spør ham hvorfor han bruker 8 uker+ på "veldedighet", er svaret innlysende: Because I love walking.

Det er bare Sam og jeg som ikke bruker staver, eller poles. Allan og Scott bruker som regel bare én, resten to. Irene påstår i ettertid at hun aldri hadde klart å gjennomføre turen uten staver, da tenkte hun på alle de myr- og gjørmeområdene vi måtte over.

Sam, Scott og jeg benytter oss også av drikke-duppeditten Camelbak, et drikkesystem som gjør at du slipper flasker og i stedet har en drikkebeholder i et eget rom i sekken som er beregnet til dette. Man fyller beholderen med vann om morgenen før start, derfra går det en slange som man drar ut fra sekken og fester på en av sekkens seler. Da er det bare å vri litt på hodet, gape over munnstykket og suge i vei. Enkelte dager smaker vannet vel mye svømmebasseng, men skitt au, man venner seg til alt.