stedet mitt

Endelig begynner jeg å tolerere denne nydelige kombinasjonen av sol og snø etter øyeoperasjonen! Jeg håper bare snøen blir liggende lenge, lenge så jeg kan komme meg ut på enda flere turer i det hvite. Og kanskje klare én tur uten å ramle. Ja, for jeg er ikke en skiløper du vil ha bak deg i løypa. Ikke kan jeg svinge, ikke kan jeg bremse og når jeg attpå til suger i smøring - skiene er alltid så frrryktelig glatte! - så sier det seg selv at jeg har tilnærmet null kontroll. Og kjører på folk. Eller jeg ramler like foran dem på flat mark sånn at de må bråstoppe for ikke å få meg i beina. Men vi gir oss ikke, bare snøen ligger et par uker til så skal jeg få dreisen på dette her. Jadda.

Det som er litt synd er at jeg ikke kan ta med meg kameraet på skitur. Jeg tar ikke sekk med en gang, jeg som ellers er et ihuga sekkemenneske. Mobilen blir også hjemme. Og vannflaska. Jeg tar ikke sjansen på å ødelegge kamera og andre ting så lenge jeg har såpass problemer med å holde meg på beina. Meeen, jeg kan jo ta bilde før jeg drar ut. Litt dårlig kvalitet siden jeg måtte ta uten blitz, men her er i hvert fall et bilde:


Jeg gikk rundt i heiene sammen med Lillian. Som hadde sekk og som er betraktelig mye bedre enn meg til å holde seg på beina. Det er så utrolig deilig å swosje rundt i løypene, og så denne verdensmesterfølelsen når jeg klarer å suse ned en bakke uten å ramle omkull. Måtte snøen ligge fram til mai!

Vel hjemme var det bollebaking og pisking av krem som sto på programmet, pluss litt borddekking og varming av det vi kaller "grapsepai"; en dessert med bær i bunn, så vaniljekrem og så smuldret paideig på toppen. Deilig med vaniljeis til! Seinere på dagen kom Anja og Alf med tulipaner, Nina med Ferrero Rocher og Julia med en topp hun hadde sett sitt snitt til å tjuvlåne for en GOD stund siden. Ok, hun hadde med to digre sjokolader også.

Alt i alt en veldig hyggelig dag!









c