stedet mitt

Lincoln Hall set off for Everest in early May 2006. Five weeks after reaching Base Camp in Tibet, he began his push for the summit. After three days of climbing higher into the oxygenless air, he was blessed with a perfect summit day. For a few minutes, Hall was the highest man on the planet. His Sherpa companions arrived, photos were taken, and the climbers commenced their long descent. Then things began to go horribly wrong. Hall was struck by cerebral oedema - high-altitude sickness - in the aptly named 'death zone'. Drowsiness quickly became overpowering lethargy, and he collapsed in the snow. Two Sherpas spent hours trying to revive him, but as darkness fell he was pronounced dead. The expedition's leader ordered the Sherpas to descend to save themselves. The news of Hall's death travelled rapidly from mountaineering websites to news media around the world, and by satellite phone to Hall's family in Australia. Early the next day, Dan Mazur, an American mountaineering guide with two clients and a Sherpa, was startled to find Hall sitting cross-legged on the knife-edged crest of the summit ridge.

Hall's first words, "I imagine you are surprised to see me here,"- were a massive understatement. Much was reported in the press about Hall's resurrection, but only he has real insight into what happened, and how he survived that longest night. Dead Lucky is Lincoln Hall's own account of climbing Everest during a deadly season in which eleven people perished on the world's highest mountain. Awarded special jury mention at the BANFF Mountain Film and Book Festival 2007.

Jeg gleder meg så det kribler til å lese den boka, måtte bare øyet mitt få fart på tilhelelsen! Everest er så vanvittig fascinerende, ikke bare fjellet i seg selv, men hele atmosfæren rundt ekspedisjonene. De ulike rutene, alle hindringene, partiene med magiske navn som the Khumbu Icefall, the Balcony og det skrekkelig skumle Second Step på nordsida. Akklimatiseringsrutinene som tar uker, det første lille avansementet fra Base Camp til ABC Camp (Advanced Base Camp) og slitet videre til Camp 1, 2, 3 og 4. Climb high, sleep low. Mantraet som reduserer risikoen for akutt høydesyke. Reduserer, ikke nødvendigvis hindrer. For det er ganske tricky dette med høydesyke, mens man kan trekke den logiske slutningen at jo mer trent du er jo større sjanse har du for å klare den fysiske påkjenninga, så kan man ikke forutse noe som helst når det gjelder høydesyke. Den rammer tilsynelatende tilfeldig, helt uavhengig av fysisk form. Jeg har fulgt Discoverys serie Everest - Beyond the Limit i fjor høst, (og ser fremdeles en og annen reprise) og bildet av en inder med hjerneødem sitter som klistra på netthinna. Virkelig et skremmende syn, øynene blir bokstavelig talt presset ut av øyenhulene av all væsken inne i hjernen og de buler ut som på dypvannsfisk i fiskedisken. Skrekkelig. Inderen overlevde, da. Sånn for the record.



En annen serie som omhandler kampen mot toppen av Everest er BBCs Man vs. Mountain, hvor en gruppe britiske soldater gjør et forsøk på å nå toppen via den meget vanskelige ruta fra vest; The West Ridge:



Jeg skal selvsagt bestille seriene fra Discovery og BBC. Og boka Dark Summit av Nick Heil er allerede på vei. Om 2006 sesongen da så mye gikk helt galt på Everest. Det blir sikkert flere bøker og filmer også, men der stopper det. Til tross for at jeg har et visst asketisk element i meg, lyst og evne til å pushe litt grenser og en bra porsjon eventyrlyst, så har aldri Everest og 8000-toppene vært en del av mine drømmer. Til det er ubehaget for ufattelig stort, risikoen for høy og lommeboka for tynn. Da nytter det ikke å lokke utsikten. Så jeg fortsetter å fascineres fra godstolen.





.