stedet mitt

Julia bestemte seg for å tilbringe deler av helga hjemme for å jobbe med en oppgave. Hun har funnet ut at livet i studentboligene kan bli litt vel sosialt og oppstykka ved ukeslutt. Nåja, ellers også. Jeg plukket henne opp på vei hjem fra jobb fredag, og imponerende nok pakket hun umiddelbart ut laptop og bøker og ble sittende å jobbe til langt ut på kvelden.

Lørdag fant hun lua si i strikkekorga, den har vært ferdig pinlig lenge, men manglet den helt essensielle dusken. Akkurat ja, den type dusk det alltid er et lite helvete å lage. Og som skal være såpass stor at det ikke nytter å bruke den ellers så hendige duskelagedingsen. Litt peptalk og jeg ga meg omsider over til sju meter lang tråd og store, heftige armbevegelser. Det tok sin tid, men dusk ble det. Lua er strikket i Viking-garn på pinner..eh..hva var det nå igjen? Ok, tykke pinner.



For å hevne meg ga jeg masekråka et stykk sprellende marsvin og en stykk klosaks. Kornelius sine små svineklør hadde virkelig vokst seg både lange og spisse, og jeg er verdens største pingle når det gjelder de svina. Livredd for å klippe for mye sånn at de begynner å blø, stakkars. Han er jo bare til å spise opp, den sukkerklumpen!



Lørdag betyr digg, og i dag var lørdagsmaten en modifisert Chicken Vindaloo. Kylling marinert i hvitløk, kayenne, ingefær, rød curry paste, gurkemeie, nellik, kardemomme og akasiehonning. Stekt og surret sammen med tomater, kokosmelk, kraft og linser. Nydelig!



Studentbarnet mitt jobbet inspirert helt fram til det tidspunktet i helga hvor sms-ene begynner å tikke inn og hvor tanker om hår, klær og hvordan bomme et par øl av pappa, fullstendig tar kontrollen over en stadig mer feststemt hjerne.

Så vinket jeg både henne og høvdingen, som skulle på kulturnatt, avsted litt over kl. 19. Bye, bye!

Strikketøy, iskrem, film. Fine lørdagskvelden min!