stedet mitt

I dag dro jeg ut for å supplere strikkepinnelageret mitt med strømpepinner nr. 4. Ikke fordi jeg ikke har akkurat den størrelsen, men fordi jeg ikke finner dem akkurat nå. Det må finner minst tre eksemplarer av hver eneste tilgjengelige størrelse i dette huset, men hva hjelper det når de ikke ligger der de skal og du trenger de NU. Jeg har stått imot trenden med trepinner, har ikke følt snurten av behov for å skifte ut metallpinnene mine, men i dag var altså disse bambuspinnene på tilbud. Fem kroner billigere enn tilsvarende i metall. Je je, da må man jo bare prøve, ikke sant? En liten boks med svarte perler fikk jeg også handlet, de skal bli ugleøyne. Og mirakuløst nok hadde de inne en sånn genial liten duppeditt som lager dusker! Uten at man behøver å klippe til papp og sitte der og svette med stoppenål og 300 meter tråd. WHEEEE!



Og så er det bare å innrømme: Trepinner er bedre å strikke med. Tenk det.



Ettersom bokhandelen ligger like ved garnbutikken stakk jeg innom for å kjøpe bursdagskort til barnebarn Mari Lene som kommer hit for å feire dagen sin i morgen. Jeg burde ha snudd i døra og kjøpt kort på daglivaren eller Mix kiosken. Det var Mammutsalg der inne. Stort, deilig Mammutsalg med lassevis av bøker. Der og da oppsto det et akutt og umettelig behov for å forsyne seg aldri så lite av bokhaugene, og hvor jeg fikk viljestyrke til bare å kjøpe én bok, se det må gudene alene vite. Funnet mitt var en lenge ønsket biografi om Eichmann, mannen som satte sin ære i å utføre 2. verdenskrigs jødetransporter så forretningsmessig som mulig, å få det hele til å gå på skinner. Bokstavelig talt. Jeg vil gjerne vite litt mer om hva som rørte seg inni Eichmannhjernen.



Perleboksen var fryktelig vrien å åpne. Fra å prøve å vri litt forsiktig ble metodene ganske kjapt mer røffe, den siste - og mest effektive - såpass røff at hele kjøkkenet ble helgepyntet med små, svarte perler. Føkk. Men uglene fikk da øyne til slutt. Og uglene de hører til på hobbybodens marsvotter. Kanskje jeg like gjerne kunne ble med på disse alongene, jeg strikker jo greiene likevel. Så lenge det varer, da. Dabber nok litt av med denne strikkinga utover våren. Vottene er strikket i dobbel Finull på pinner nr. 4,5. Metallpinner, that is.