stedet mitt

Dro ut i 11-tida sammen med Inger og Lillian. (bildet t.v.) Kjørte opp til Kattanak og la i vei oppover anleggsveien, forbi grusveien som fører til Krokavatnet og opp kneika. Der tok vi av til høyre og gikk innover på stien mot Bråtveit. Det var uvante utfordringer vi møtte denne frostdagen i januar. Stien går delvis over berg og store steiner og det var mildt sagt noe helt for jævlig glatt enkelte steder. Vi gikk mye på sida av stien, sikksakket oss framover i solskinnet og pustet inn kald og sprø vinterluft. Ved skiltet som viser vei til Djupadalen, dvs. skiltet er ikke der lenger, men gamle landemerker har satt seg så godt fast at de fortsatt er i bruk til tross for sin ubrukelighet, tok vi av opp mot Jøtnaheim. Hvor vi bevilget oss en bitteliten fotopause. Piknikbordet som vi så ofte bruker i sommerhalvåret var i nedrimet tilstand ikke fullt så innbydende som det pleier. Vi hoppet bukk over lunsj i det hvite.



Gikk videre opp mot Presten og mot sørenden av Krokavatnet før vi peilet oss inn på grusveien fra vannet og ned mot Djupadalen. Hadde vi syntes det var glatt før, så ble det rene skøyteisen nå! Det ble en del merkelige dansetrinn og oppvisning av balansekunster nedover mot dalen og mine to turvenninner bestemte seg like godt for et kollektiv fall. Eller solidaritetsfall, alt ettersom. Et velkomment avbrekk var siste delen av turen gjennom skogen, tilnærmet isfritt og greit og gå.

Ettermiddagen ble viet til vottestrikkng, og jeg gjorde ferdig enda et par kattevotter. Disse er strikket i Kauni effektgarn, og jeg har strikket fortløpende uten å "jukse" med fargeskiftene. Litt morsomt at den ene votten ble rød og den andre blå. Pinner nr. 3. Tror jeg skal ha disse selv, glemte jo mine deilige selbuvotter på toget da jeg hentet svina.