fredag, oktober 20, 2006
Lille Svin
Historien om lille svin er lang og kronglete. Han begynte å spise mindre og mindre før påske, men dyrlegen fant ikke ut hva som feilte ham. Så ble det en lang periode med håndmating og delvis også tvangsmating med sprøyte. En kaloririk blanding av honning, banan og kokosmelk. Masse arbeid, masse styr, et krakilsk svin, en familie på randen og i det hele tatt. Da han veide 450 gram - til sammenligning så veide det andre svinet vårt, Ikke Fullt Så Lille Svin 1, 2 kilo - så tok vi ham igjen til dyrlegen, og nå ble det full pakke med undersøkelser. Han hadde forvokste og feilstilte jeksler, sånn at han ikke fikk til å spise skikkelig. Så ble han ei uke på dyresykehuset til oppfeiting før han ble operert i tenna sine. Under full narkose. Det lille de klarte å feite ham opp mistet han etter operasjonen, så da vi fikk ham tilbake etter litt over ei uke så var han fremdeles 450 gram. Da hadde hele klinikken involvert seg veldig i Lille Svin, og de tok ham med seg hjem om kvelden for å mate ham. Etter hjemkomsten ringte dyrlegen for å høre hvordan det gikk med den lille svinepasienten.
Rekonvalesensen har gått over all forventning. Til tross for at jeg ikke ga ham alle 10 sprøytene med antibiotika som han skulle ha etter operasjonen, - etter tre-fire dager med stikking i tynn, tynn nakkehud ble jeg så redd for at jeg skulle treffe bein eller hjerne at jeg pingla ut - så har han vist jevn framgang. Nå veier han bortimot kiloet og er igjen den gamle, gode hypre adhd-svinet som som voldtar Ikke Fullt Så Lille Svin både forfra, bakfra og sidelengs. På bildene kan jeg tenke meg han veier rundt 6-700 gram.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Åååå. Lille Svin er så skjønn, og så tapper. *fårelska*
Hilsn jane
Jah! Han er selvsagt mors lille elskling. *hjerter*
Legg inn en kommentar