stedet mitt

Jeg har fått blod på tann og fortsetter noe famlende min ferd mot mestring av nålefiltingas kunst. Enda mer restegarn av Finull ble hentet opp fra posen, svart og grønt denne gang. En idé slo meg med tanke på dekor, nemlig OLs pictogrammer. Aktuelt i disse tide hvor nedtellinga til lekene i Vancouver er begynt for lengs. Jeg valgte skihopping og kunstløp, det var de to enkleste å overføre til ull, og lærte enda en liten lekse om hvordan nålefiltet pynt oppfører seg under toving. Det som var lange, elegante linjer blir forvandlet til litt mer chubby og ikke fullt så elegante atleter. Forhåpentligvis rasker vi til oss kilovis med edelt metall likevel.

Og her er pictogramvottene:


Garn: Rauma Finull
Ull: Panduro-ull
Garnforbruk: 64 gram
Pinner: nr 6
Størrelse: Dame



.

Det skal være bortimot umulig å lære gamle hunder å bjeffe, men gjelder det gamle kjerringer og nålefilting også? Gudene skal vite jeg har min del av tovekatastrofer bak meg, er det nå så veldig lurt å komplisere livet mitt med å nålefilte på toveprosjektene? Jah. Jeg er nødt til å se om jeg får dette til. Uten at jeg helt kan peke på hva som trigget denne tvangstanken. Men har man lyst til å nålefilte så nålefilter man selvsagt.

Jeg tenker votter og nå er det ikke snakk om å kose seg med strikkinga, nå er det bare å sette vinger på maskene og race i vei. Det er ikke lenger strikkinga som er veien, sannheten og livet, det er NÅLEN og ULLA. Jeg lar bildene ta over herfra, og kommer tilbake med litt kommentarer på tampen.













Kommentarer til bildet:

1. Første skritt er selve vottestrikkinga
2. Så tenkte jeg at det sikkert ville være enklere å ha support et av lite pepperkakeformhjerte når jeg skulle stikke. Ja, for det var hjertet som var minst komplisert i min enorme samling av ca. tre pepperkakeformer.
3. Så stikker vi, da. Formen er rett og slett i veien, gjør alt mye vanskeligere og er definitivt ingen support.
4. Vekk med formen! Etter fem stikk blir jeg typisk nok overmodig og kjører i vei med frihåndsstikking. Yes I can!
5. Hjertet tar form
6. Åh, det ble vel fiiint!
7. Jeg er så imponert over meg selv at jeg like godt lager et hjerte til. *on a roll*
8. Og hjertevottene er klar til toving! 
9. Ferdig! Jeg tredde vottene på hver sin skistav og satte dem ut i natta. De ser ut som kjærester, he he.

Prosessen gikk ganske knirkefritt, men jeg gjorde én feil underveis. Jeg var redd for å filte for mye og lage for tynne konturer, tenkte at ulla kanskje ville krympe for mye i maskinen og gjøre hjertene små og "snurpene". Skulle gjerne hatt konturene smalere, men wtf. Det retter jeg opp neste gang. Alt i alt er jeg meget fornøyd med meg selv. Og aller mest imponert over at jeg hadde tålmodighet til å lage prøvelapp. Wow.



Garn: Rauma Finull
Ull: Panduro-ull
Garnforbruk: 60 gram
Pinner: nr 6
Størrelse: Dame

.

Tidligere har jeg strikket kattevottene til Jorid Linvik, nå var turen kommet til hestevottene. Og de var like morsomme å strikke som kattevottene! Det går som en lek å lese Jorids mønstre, forklaringene er så utførlige og gode at det nærmest er umulig å strikke feil. Og vottene og sokkerne hennes er av det ytterst sjarmerende slaget. Jeg hadde noe restegarn i ulike typer alpakka, men det var bare den rosa fargen jeg hadde såpass igjen av at det var nok til et par votter. Pluss litt hvitt. Nå gjelder det bare å finne den ultimate hesteprinsesse på rundt 10-12 år. Som fryser på henda.









Garn: Tynn Alpakka fra DSA (rosa) og Tynn Alpakka fra Drops (hvitt)
Garnforbruk: 46 gram
Pinner: nr 2,5
Størrelse: ca 12 år eller veldig liten dame





.

I mitt bittelite forsøk på innkjøpsstopp av garn gikk jeg på leting og fant. Tre godt påbegynte finullnøster i farger som samstemte så godt som noen. Jeg er fremdeles ikke helt stø i tovingens kunst og bestemte for å komme et skritt videre i den retninga. Ble veldig fornøyd faktisk, synes fargene er nydelige sammen og tovede votter jo så vakre i seg selv.

At jeg slapp opp for det mørkebrune føkkings garnet helt på tampen av vott nr. 2 tok jeg selvsagt med et smil. Jatta. Innkjøpsstopp liksom.






Garn: Rauma Finull
Garnforbruk: 78 gram
Pinner: nr 6
Størrelse: Medium dame





.

Lincoln Hall set off for Everest in early May 2006. Five weeks after reaching Base Camp in Tibet, he began his push for the summit. After three days of climbing higher into the oxygenless air, he was blessed with a perfect summit day. For a few minutes, Hall was the highest man on the planet. His Sherpa companions arrived, photos were taken, and the climbers commenced their long descent. Then things began to go horribly wrong. Hall was struck by cerebral oedema - high-altitude sickness - in the aptly named 'death zone'. Drowsiness quickly became overpowering lethargy, and he collapsed in the snow. Two Sherpas spent hours trying to revive him, but as darkness fell he was pronounced dead. The expedition's leader ordered the Sherpas to descend to save themselves. The news of Hall's death travelled rapidly from mountaineering websites to news media around the world, and by satellite phone to Hall's family in Australia. Early the next day, Dan Mazur, an American mountaineering guide with two clients and a Sherpa, was startled to find Hall sitting cross-legged on the knife-edged crest of the summit ridge.

Hall's first words, "I imagine you are surprised to see me here,"- were a massive understatement. Much was reported in the press about Hall's resurrection, but only he has real insight into what happened, and how he survived that longest night. Dead Lucky is Lincoln Hall's own account of climbing Everest during a deadly season in which eleven people perished on the world's highest mountain. Awarded special jury mention at the BANFF Mountain Film and Book Festival 2007.

Jeg gleder meg så det kribler til å lese den boka, måtte bare øyet mitt få fart på tilhelelsen! Everest er så vanvittig fascinerende, ikke bare fjellet i seg selv, men hele atmosfæren rundt ekspedisjonene. De ulike rutene, alle hindringene, partiene med magiske navn som the Khumbu Icefall, the Balcony og det skrekkelig skumle Second Step på nordsida. Akklimatiseringsrutinene som tar uker, det første lille avansementet fra Base Camp til ABC Camp (Advanced Base Camp) og slitet videre til Camp 1, 2, 3 og 4. Climb high, sleep low. Mantraet som reduserer risikoen for akutt høydesyke. Reduserer, ikke nødvendigvis hindrer. For det er ganske tricky dette med høydesyke, mens man kan trekke den logiske slutningen at jo mer trent du er jo større sjanse har du for å klare den fysiske påkjenninga, så kan man ikke forutse noe som helst når det gjelder høydesyke. Den rammer tilsynelatende tilfeldig, helt uavhengig av fysisk form. Jeg har fulgt Discoverys serie Everest - Beyond the Limit i fjor høst, (og ser fremdeles en og annen reprise) og bildet av en inder med hjerneødem sitter som klistra på netthinna. Virkelig et skremmende syn, øynene blir bokstavelig talt presset ut av øyenhulene av all væsken inne i hjernen og de buler ut som på dypvannsfisk i fiskedisken. Skrekkelig. Inderen overlevde, da. Sånn for the record.



En annen serie som omhandler kampen mot toppen av Everest er BBCs Man vs. Mountain, hvor en gruppe britiske soldater gjør et forsøk på å nå toppen via den meget vanskelige ruta fra vest; The West Ridge:



Jeg skal selvsagt bestille seriene fra Discovery og BBC. Og boka Dark Summit av Nick Heil er allerede på vei. Om 2006 sesongen da så mye gikk helt galt på Everest. Det blir sikkert flere bøker og filmer også, men der stopper det. Til tross for at jeg har et visst asketisk element i meg, lyst og evne til å pushe litt grenser og en bra porsjon eventyrlyst, så har aldri Everest og 8000-toppene vært en del av mine drømmer. Til det er ubehaget for ufattelig stort, risikoen for høy og lommeboka for tynn. Da nytter det ikke å lokke utsikten. Så jeg fortsetter å fascineres fra godstolen.





.

Jeg befinner meg fortsatt i mysemodus og velger mine prosjekter accordingly. Tykke sokker, tenkte jeg. Det er tingen. Særlig Anja og Mari Lene har et tilsynelatende umettelig behov for raggsokker når de driver på i stallen. Litt inspirert av Lise som har innført innkjøpsstopp i 2010 og skal tære på garnlageret sitt, rotet jeg fram et par halvslunkne nøster i Online 6-tråds garn. I hver sine fargetoner. Herlig kaotisk!

Sokkene ble litt større enn planlagt, kanskje str. 40-41, men de duger sikkert til stallbruk likevel.





Garn: Online 6-tråds sokkegarn
Pinner: 2,5 og 3
Størrelse: 40-41
Garnforbruk: 110 gram  



.

Sist torsdag ble jeg operert litt på. Fikk svidd av det ytre laget av hornhinna fordi det har vært ganske mye kluss med den det siste halvannet året. Etter at det første litt ubehagelige døgnet var unnagjort, kom strikketrangen for fullt. Det var helt utenkelig å fortsette på det kinesiske smettsjalet jeg såvidt er begynt på, forskjellig mønster på hver omgang er ikke tingen når man har vært på service med horhinna, Da gjelder det å finne et mønster som ikke krever mer enn en sløv gløtt nå og da. Uten å ta av solbrillene.

To rette og to vrange med en bitteliten vri i form av falske fletter ble min blind date disse dagene. Jada, vi snakker sokker selvfølgelig. I nydelige Wollmeise Vergißmeinnicht.


Garn: WollmeiseTwin Vergißmeinnicht

Enda en oppussing på bloggen, den forrige ble litt i tyngste laget med tanke på nedlasting. Vet fra meg selv at hvis det tar mer enn 5 sekunder å laste en bloggside, så gir jeg blaffen og vandrer videre til mer brukervennlige nettopplevelser. Ikke eget design denne gang, bare noen små justeringer på templaten. Det bør gå betraktelig kjappere å laste nå, hvis ikke setter jeg pris på tilbakemeldinger!

Så til sokkene. Jeg har meldt meg på sokkealongen DUSS 2010, og dette er første par ut. Morsomme å strikke, det skjer spennende saker på hver eneste pinne fra hælen til tåa!





Garn: Zaubeball Cranberries
Pinner: 2,4
Garnforbruk: 72 gram
Størrelse: 38-39

Det meste er blogget tidligere, men her har jeg samlet alt i to montasjer:








.

Jadda, jeg bare måtte strikke en til. Ha en til, that is. Kjøpte en del garn da jeg var i København på juletur, beina fant veien til Vandkunsten og Sommerfuglen nesten helt av seg selv. Det var to viktige innkjøp som sto på programmet på denne turen: Innpakningspapir og bånd i svart og rød lakk på Magasin, og garn på Sommerfuglen. Genseren strikket jeg i Duo lammeull fra Design Club, var fast bestemt på petrolfargen og valgte de andre fargene i butikken. Pinner nr. 2,5 og 3, men kunne kanskje med fordel benyttet 2,5 på hele genseren. Synes imidlertid det er greit å ha litt å gå på med tanke på vasking, ullen blir gjerne litt tettere etterhvert.

Brukte ingen oppskrift, beholdt maskeantallet fra den forrige og igjen ble mønsteret til underveis.




Ha en strålende søndag!



.

Det var det vi kalte disse genserne med rundstrikket bærestykke  da jeg vokste opp, eskimogenser eller grønlandsgenser. Jeg har alltid likt denne typen genser og ikke minst synes jeg det er gøy å strikke dem. Denne er eget design, og mønsteret på bærestykket ble til underveis. Jeg hadde riktignok kjøpt inn noen fargeblyanter og printet ut noen eksemplerer med ruteark, men der streiket tålmodigheten, gitt.

Dette er en ganske tynn genser som godt kan brukes inne. Garnet er New Zealand lammeull, 100 gram = 600 meter, og jeg har brukt 7 farger. Pinnestørrelse 2,5 og 3.

Å, glemte jeg å si det? Denne genseren har jeg strikket til meg selv. Den er min, min, min!

Til Julia fra mamma
"Snowbird" votter, strikket i Lanett ullgarn på pinner nr. 2,5.





Til Anja fra mamma
Votter med åpning til pekefinger for fotoentusiaster. Strikket i Rauma finull på pinner nr. 6 og tovet på 30 grader i maskinen. Eget design.




Til Piero fra mamma (gul)
Til Alf Inge fra mormor (rød)
"Skyline" luer til guttta i år. Strikket i Smart på pinner nr. 4 (husker ikke helt nøyaktig, mulig det var 4,5)



Til Malin fra Mien
Egentlig ikke julegave, men jeg visste Malin ønsket seg selbuvotter i brunt. Og siden Malin er ei knakande kjekk jente var det en fornøyelse å oppfylle ønsket. Og for de uinnvidde, Malin er en venninna av Julia. Vottene er strikket i Rauma 3-tråds på pinner nr. 3,5




Til Mari Lene fra mormor
Rosa sett med votte, sokker og pannebånd sto på denne frøknas ønskeliste denne jula. Garnet er Smart, pinner nr. 4. (tror jeg)



Til Mari Lene fra mormor
Enda en liten strikkegave til Mari Lene, pulsvanter strikket i Noro Silk Garden på pinner nr. 5,5.




Til Lillian fra Mien (lilla)
Til Inger fra Mien (turkis)
Samme type pulsvanter som de over, men disse er strikket i Gjesdal Bris. Pinner nr. 5,5.



Til Anja fra mamma
Sokker i tykt Online garn, strikket på pinner nr. 3,5.




Til Gunhild fra Mien
Jada, jeg vet hun fikk levinasjal i fjor også, men denne frysepinnen trenger et sjal hjemme og et på hytta. Sånn er det bare. Sjalet er strikket i en tråd Alpakka og en tråd tynn Evilla. Pinner ca. nr. 5-6.