lørdag, januar 30, 2010

Lang natts ferd mot dag - nålefilting

Det skal være bortimot umulig å lære gamle hunder å bjeffe, men gjelder det gamle kjerringer og nålefilting også? Gudene skal vite jeg har min del av tovekatastrofer bak meg, er det nå så veldig lurt å komplisere livet mitt med å nålefilte på toveprosjektene? Jah. Jeg er nødt til å se om jeg får dette til. Uten at jeg helt kan peke på hva som trigget denne tvangstanken. Men har man lyst til å nålefilte så nålefilter man selvsagt.

Jeg tenker votter og nå er det ikke snakk om å kose seg med strikkinga, nå er det bare å sette vinger på maskene og race i vei. Det er ikke lenger strikkinga som er veien, sannheten og livet, det er NÅLEN og ULLA. Jeg lar bildene ta over herfra, og kommer tilbake med litt kommentarer på tampen.









Prosessen




Kommentarer til bildet:
  1. Første skritt er selve vottestrikkinga
  2. Så tenkte jeg at det sikkert ville være enklere å ha support et av lite pepperkakeformhjerte når jeg skulle stikke. Ja, for det var hjertet som var minst komplisert i min enorme samling av ca. tre pepperkakeformer.
  3. Så stikker vi, da. Formen er rett og slett i veien, gjør alt mye vanskeligere og er definitivt ingen support.
  4. Vekk med formen! Etter fem stikk blir jeg typisk nok overmodig og kjører i vei med frihåndsstikking. Yes I can!
  5. Hjertet tar form
  6. Åh, det ble vel fiiint!
  7. Jeg er så imponert over meg selv at jeg like godt lager et hjerte til. *on a roll*
  8. Og hjertevottene er klar til toving! 
  9. Ferdig! Jeg tredde vottene på hver sin skistav og satte dem ut i natta. De ser ut som kjærester, he he.
Prosessen gikk ganske knirkefritt, men jeg gjorde én feil underveis. Jeg var redd for å filte for mye og lage for tynne konturer, tenkte at ulla kanskje ville krympe for mye i maskinen og gjøre hjertene små og "snurpene". Skulle gjerne hatt konturene smalere, men wtf. Det retter jeg opp neste gang. Alt i alt er jeg meget fornøyd med meg selv. Og aller mest imponert over at jeg hadde tålmodighet til å lage prøvelapp. Wow.



Garn: Rauma Finull
Ull: Panduro-ull
Garnforbruk: 60 gram
Pinner: nr 6
Størrelse: Dame





.

10 kommentarer:

Serafin sa...

Fine!
Flink er du!

(Poly)

Torills blogg sa...

guuuuu kor stilige, og fremgangsmåten og jepp det er dette jeg vil. Har ulla liggende i en sekk. Der har den nå ligget i ca 3 år etter at jeg rasket med meg den flotteste villsauulla under klippingen der nord i Sogn. Har til og med fått karre til jul for jeg hadde de planene. Dette så jo greit ut, bortsett fra å stikke ørtifjørti ganger.

ha en strålende helg ;) med eller uten toving og her kommer jeg innom for ideer, fremgangsmåter, inspirasjon, spørsmål.
SO LONG

Lisbeth sa...

Så utrolig flink du er. Og for et pågangsmot - jeg skulle ønske jeg hadde halvparten.
Jeg er ikke i håndarbeidsmodus på noen som helst måte, jeg

Mien sa...

Poly:
Gøy å "se" deg her! Må stikke over å besøke deg.

Torill:
Så hyggelig at jeg kunne være til inspirasjon! Det er ganske lett, med mindre man tar sikte på å lage reine kunstverk ut av filtinga.

Geita:
Se til å komme i modus, da. Eller blogg om andre ting. Savner oppdateringer!

Og ellers takk for positive tilbakemeldinger, alle sammen!

Torunn sa...

Kjempeflotte!!

Søssa sa...

Så bra resultat! Det der har jeg hatt lyst til prøve, men er redd for å skuffe meg selv, så jeg har latt være.

Irene sa...

Så fiiiine vottene ble! :-)

randi K design sa...

Så gøyale disse ble! Sånn der nålegreier har jeg aldri gjort! Kjempefine var de!

Mien sa...

Takk for alle kommenatter! Og til dere som har lyst å prøve så er det bare å sette i gang. Ikke så vanskelig.

Pringeling sa...

ååh! så finw votter. der dyttet du meg over kanten. nålefilting neste!