Alle veier fører til Rom.. forts. - Specially for Laura

Ok, her følger kjøre- og vei/stibeskrivelse:

1. Kjør forbi Kopervik på "austra sidå"
2. Parker ved Stokkastrand Skole
3. Kryss hovedveien og følg grusveien som går fra gårdstunet
   
4. Følg veien til du kommer til et "veikryss" hvor det står et skilt som informerer om kommunens drikkevann (ca. 10 minutter)
   
5. Hils pent på mannen med fiskestang som plutselig bykser ut fra venstre
   
6. Ta til venstre
7. Følg stien langs vannet og videre til S. Sålefjell. Den er merket med røde K-er og gule piler.
8. Følg samme sti tilbake
9. Fortsett å følge samme sti tilbake
10. Nøyaktig den samme, er det klinkende klart?!
    

Terrenget er typisk hei-terreng med masse lyng, brake og myr. Temmelig bløtt enkelte plasser, men stiene er fine. Og det er et veldig lett terreng å gå i.

29. april - Alle veier fører til Rom..

...men enda flere fører til Søre Sålefjell i Karmøy-heiene. I hvert fall fører det ofseleg mange stier fra det samme jævla fjellet.

Sist tirsdag dro Gunhild, jeg og bikkjene ut på tur i drittværet, regn regn regn og grått grått grått. Skulle bare ta en liten topptur, og hadde sett oss ut Søre Sålefjell som er den største lille toppen på Karmøy. Vi er ikke særlig kjent på de traktene, men hadde lest oss til startpunkt og fått med oss at stien var lett å følge.

Dro ut i 18-tida, og beregnet 1,5-2 timer på turen, fant ut det var nok i øsregnet. Så tråkka vi avsted, da. Og stien var lett å følge, selv om vi møtte utallige stiskiller på vår vei mot Sålefjellet. Tror ikke vi brukte mer enn en snau time opp, og da det var altfor surt og grått til at det var noen utsikt å snakke om tok vi fatt på returen umiddelbart. Og vi skravlet noe sinnsykt, lo og fjollet mens vi bykset i vei over myr, lyng og stein.

Stien var ikke vår sti. Plutselig var den blitt til en helt annen. Øh. Men skitt au, den gikk jo helt parallelt, og i samme retning, så vi ville uansett komme ut like ved der vi egentlig hadde hatt tenkt å komme ut. Det er et mysterium hvordan en parallell sti kan være så jævlig mye lenger enn den stien den skal være en parallell til. Et enda større mysterium at den parallelle stien går i motsatt retning - enda vi ikke har snudd! - og så svinger den og ta mange rare krumpsving uten at vi merker det i det hele tatt.

En Karmøy spesial fant vi da vi surra rundt ute på heiene, en påle med to skilt. På det ene skiltet pekte pila én vei, på det andre pekte pila i motsatt retning. På begge skiltene sto det: S. Sålefjell 1.5 km

Vi besteg Søre Sålefjell fra helt motsatt retning denne gang. Snodig. Vi begynte så smått å se litt nøyere etter i brakebuskene vi passerte; jo større tetthet, desto tørrere natt. Sånn i tilfelle. Det begynte å bli mørkt. Plutselig kom jeg til å tenke på Gunhilds og min gamle avtale, en liten pakt vi var forutseende nok til lage etter at vi så filmen Alive. Jeg mener, man vet jo aldri hva man kan komme ut for. Og mat må man ha. Avtalen gikk ut på at det var helt i orden, at en av oss spiste den andre hvis den andre var frosset i hjel eller døde på en annen noenlunde renslig måte. Den tanken slo meg under vår vandring i Karmøyheiene.

På et eller annet vis fant vi fram i skumringa og etterhvert mørket. Klokka var 22.30 da vi var tilbake ved bilen.

Jeg har dessverre ingen bilder fra vår egen lile versjon av LOST, - det regnet såpass at jeg fant det best å la kameraet bli igjen i bilen - men tegningen under sier det meste:

Note to self:

• Ha alltid hodelykta i sekken
• Sjekk alltid batteriene på hodelykta i sekken
• Kjøp kompass
• Se på det kartet du har i sekken. I hvert fall én gang! Ja?
• Parallellitet er vandrerens livsløgn
• Kjøp ny regnjakke
• Enda bedre: Før opp ny regnjakke på ønskelista
• Før opp Lars Monsen DVD på samme liste
  
• Ikke tro på skiltinga i Karmøyheiene
• Enda bedre: Drit i å bedrive friluftsliv i Karmøyheiene
  

Kort turrapport fra Dreng søndag 27. mai

Bare for å gjøre det helt klart; å bestige Dreng har like lite til felles med å bedrive seksuelle uhumskheter med gårdsgutten som genitalia har med et italiensk flyselskap. Nøff sædd.

Ok, vi dro altså for å bestige den lille toppen Dreng i Førde; Inger, Lillian, Anne og jeg. Det tar ca. 20 minutter å kjøre fra Haugesund til parkeringsplassen ved Førde samfunnshus. Fra parkeringsplassen tok vi inn på en gruset vei i nordre ende av plassen, og fulgte denne 10-15 minutter. Den gikk etterhvert over i en ganske gjørmet traktorvei, dette til tross for siste ukas finvær med sol og tørke.

Anne på toppen

Traktorveien ble til sti og stien gikk jevnt oppover. Nokså bratt, men likevel enkelt å komme seg oppover. Tror ikke det var noen partier der man måtte ta armene til hjelp. Husker heller ikke nøyaktig tid, men vil tro ca. tre kvarter. Dreng-toppen var virkelig et nydelig lite sted, fint og lunt med all furuskogen rundt og med flott utsikt til å være såpass liten topp.

Facts:
Dreng ligger 277 m.o.h.
Kjøretid fra Haugesund er 20 minutter
Gange: 0,5 - 1 time opp
Terreng: Skog

En bildemosaikk av Tuva og Klumpen

Skal vi ta turen opp til Valhest etter jobb?

Tja, hvorfor ikke? En tur til Valhest må nødvendigvis ikke legges opp som en dagstur, det går helt fint å velge bort noen ettermiddags- og kveldsaktiviteter i heimen til fordel for en flott opplevelse i lav aprilsol. Turen opp er beregnet å ta 1,5 - 2 timer, alt etter hvilken kilde man henter informasjonen fra. Gunhild og jeg brukte litt over tre timer på hele turen, da hadde vi et fotostopp underveis pluss ca. et kvarters pause på toppen. Oops, ja også gikk det med bittelitt tid tid til å finne alternativ overgang/undergang over gjerdene for Klumpen. Han bedriver ikke gjerder. Eller fe-rister. Eller andre utfordringer av den mer angstprovoserende typen.



Kjøreanvisning fra Haugesund:
Følg E134 til Førdesfjoreden, ta av til venstre like før tunnellen. Følg skiltinga til Stakkestad, være særlig obs på det siste lille treskiltet som peker til høyre mot en parkeringsplass like nedenfor en gård. Etter å ha parkert bilen gå mot gården, og følg "veien" på oppsida av låven. Fin skilting videre med røde T-er. To gjerder må forseres, begge har overgang i form av trapper.

En kjapp beskrivelse av løypa:
Den starter flatt og går gjennom beitemark, lyng og litt myr. Så fortsetter den opp Tudlibrekka som kan være ganske bratt enkelte steder. Løypa går videre gjennom partier med lyng og myr, Ulvadalen, og etter en stund blir det igjen en brattere stigning. Vel over denne går resten av turen på berg som veksler med litt gress/lyng. Varder og T-er er godt synlige.

Tuva og Klumpen - to turglade vesener

Utsikt fra toppen

Dokumentasjon er viktig
På den lille avsatsen like nedenfor toppen
Menneske og hunder i nesten solnedgang
Og enda et av Tuva!

Smile, da!

Heil Hitler? Not quite intentional!


Denne turen var altså fra sist mandag, en av de siste dagene med sol og skikkelig vårvarme her på Haugalandet. Ikke like fint denne helga, men om et par timer er det ut på tur igjen. Jeg tror vi tar den lille toppen Dreng i Førde i dag, "vi" det er Inger og meg pluss muligens Anne og Lillian. Et annet alternativ er en kombinasjon av løypa fra toppturen 2008 og området mellom Ridesenteret og anleggsveien. Vi bør i hvert fall ikke drøye for lenge, se bare på timevarselet fra Yr:

Toppturen 2008 - 20. april

Når man først er begynt å samle på toppturer, så er det uhyre praktisk å gjøre unna tre stykker på én dag. Man er da et rasjonelt menneske. Sammen med Gunhild, Steven, Eli, Kjetil, Louise, Jørgen, Tuva og Klumpen dro vi ut for å leke i villmarka og delta i o-gruppas konkurranse hvor man kunne vinne en GPS-duppeditt hvis man skrev navn og adresse på postene som var plassert på alle tre toppene. En grov løype kan ses på kartet under. Til venstre er det en litt mer inngående beskrivelse av løypa, i hvert fall for folk som er noenlunde kjent i området fra før.Ingen av toppene er spesielt høye, det som kjennetegner dem er at de er temmelig korte og bratte. Særlig gjelder dette den første toppen, Jøtnafjell. Det har selvsagt litt å si fra hvilken retning man kommer, vi valgte en så bratt sti at jeg ville hatt seriøse problemer med å kravle meg oppover hadde det falt aldri så lite nedbør - vi befinner oss på vestlandet, så her betyr nedbør regn. Alltid. - i inneværende døgn.

Jøtnafjell

Risbrekka - mot vest
Risbrekka - mot vest
Risbrekka - Jørgen, Gunhild, Eli
Jøtnafjell - Jørgen
Risbrekka - Louise

Risbrekka - Steven og Klumpen

På vei mot topp 3, Arka - Gunhild

Mien, Jørgen, Steven, Eli, Kjetil
På Arkatoppen - Kjetil dokumenterer
Eivindsvannet

Jeg hadde forventet at det skulle riktig myldre av folk på toppene denne søndagen, den første riktige sommerdagen i år. Med tanke på hvor folksomt det er på den årlige turen til Håvåshytta, så var jeg forberedt på å køe litt enkelte steder. Men det var slett ikke nødvendig, gruppa vår på sju personer utgjorde faktisk en anseelig prosentdel av dagens deltakere.

Strålende vær, men bare 48 besøkte toppene på Risbrekka, Jøtnafjell og Arka på samme turen. Alle som registrerer seg med navn, telefonnummer og mappenummer i utlagt bok mellom kl. 08.00 og 18.00 denne dagen var med i trekningen av en GPS gitt av Brommeland Kommunikasjon AS. (HIL O-gruppa)

Trollavassnipen - en liten topptur 19. april

I går dro Gunhild og jeg til Trollavassnipen i Valevåg, Sveio kommunes høysete fjell med sine 437 moh. Ikke all verden, men fjellene her i distriktet er ikke akkurat som sine med-fjell i Nepal. Mange av dem kan til gjengjeld være ganske bratte med en anseelig stigningsprosent i kortere partier. Løypa kan deles inn i tre deler: En bratt start på fin skogssti som blir brattere jo høyere opp man kommer. Så flater det litt ut, og terrenget veksler litt mellom kratt, skog og litt myr. Hele tiden på fin sti. Siste del av ruta går over nakent fjell og lyng/brake.

Begynnelsen av løypa til Trollavassnipen var som sagt av typen bratt. Så ble det brattere, og vi ble overveldet av en intens følelse av takknemmelighet over å ha begge armene i behold. Og en noenlunde balanse. Himmelen var høy, stien var smal og det var langt, langt ned. Vi grabbet tak i lyng og furugreiner, og dro oss oppover til neste lille avsats.

Ganske bratt start

Som blir enda brattere

Etter 15-20 minutters gåing/kravling/slepe-seg-oppover - take your pick - fikk vi en liten belønning i form av fin utsikt.

Valevåg

Løypa gikk over fra å være bratt til slak, fra slak til flat og vi ruslet videre gjennom fin furuskog med en og annen kristornbusk. Og maur. Millioner på millioner av travle maur midt i våronna. Vi hadde ikke sett noe skilt på vei opp, og da vi kunne se to topper - en til høyre og en til venstre - ble vi litt usikre på veien videre. Vi holdt til høyre og skiltet rundt neste sving viste at vi var på rett kurs. En ørliten stopp for å gi hundene anledning til å drikke, snappe et par kjeks fra sidelomma på sekken og justere knytinga på støvlene. Og for min del; knipse et par bilder.




Etter å ha forsert et lite myrområde, fortsatte vi oppover et terreng hvor vi delvis gikk på sti, delvis i lyng og brake og delvis på fjell. Stien forsvant flere ganger, men varder gjorde det likevel enkelt å holde kursen. Litt mer raushet med rødmalinga fra Turistforeningas side hadde likevel vært greit. Vi kom nemlig bittelitt på avveie da vi skulle nedover igjen. Det gikk stadig oppover:



Det begynte å dukke opp snøflekker, og hundene ble straks interessert. Dvs. Tuva bykset gjennom lyngen til den første snøflekken hun så og begynte å rulle seg begeistret rundt. Klumpen derimot, som er døv, gjorde alle tegn til at han ønsket følge bort. Klumpen er en pingle av dimensjoner og tør ikke en gang stoppe for å drikke hvis ikke menneskefølget hans stopper opp og venter på ham. Gunhild forbarmet seg over pingleklumpen sin og fulgte ham bort til snøflekken.

Og utsikten var blitt upåklagelig!

Siste del av løypa gikk vi på fjell. Ikke særlig bratt, og åpent og oversiktelig terreng. På en så nydelig vårdag som denne var utsikten fra toppen fantastisk!


Og for å assosiere litt til rulleteksten fra gamle Fjernsynsteateret; Dei som var med:

Gunhild

Tuva

Mien & Klumpen

En flott tur i variert terreng; skog, kratt, lyng, fjell. Og hvordan kommer man seg så til utgangspunktet? Ok, følg med:

Kommer man fra sørfra på E 39, tar man til høyre like før tunnellen retning Tittelsnes. Kjør tre, fire minutter og hold øye med høyre side av veien, der vil du se noen små treskilt i utgangen av en venstresving. De viser turløypene. Litt tricky å parkere langs veien, men Valestrand skole ligger bare et par hundre meter lenger borte.

Kommer man norfra gjennom tunnellen, så antar jeg at man tar første vei til høyre og fortsetter som over --> Tittelsenes. Rød prikk på kartet indikerer ca. startpunkt.



God søndag til alle, snart skal jeg ut og bedrive tre nye topper! Nydelig vær i likhet med gårsdagen, dette blir nok en flott turdag!

Endelig - hvite flettesokker ferdige!

Eller, de har faktisk vært ferdige en god stund, men den tiden jeg har brukt på nettet har vært konsentrert om surfing ifm innlegget under her. Synes selv de ble ganske lekre!



Og nå? Jeg har ennå ikke strikket månedens prosjekter fra Hobbyboden, så her må det seriøs skjerpings til! Men ikke i dag. I dag skal jeg se Paris - Roubaix, eller Helvete i Nord som dette sykkelrittet også kalles. Er sjeleglad for at jeg får inn dansk tv2, norsk tv2 og Eurosport begynner ikke så sende på mange timer ennå. DTV2 starter sendinga om 15 minutter! Å du hellige jul, dette skal bli spennende!

Wainwright's coast to coast walk i Nord England

Den ruta skal jeg gå i september. Ruta starter i St. Bees ved Irskesjøen og ender i Robin Hood's Bay ved Nordsjøen:



Det tar 15 dager å gå, med dagsetapper som varierer fra 15-16 km til 35 km. Veldig variert terreng; fra Cumbrias fjell, gjennom Lake District og Yorkshire Dales til North Yorkshire Moor - tipper et av høydepunktene! - og til slutt klippene ved Nordsjøen. Dette er en guidet tur med en gruppe på max 12 deltakere. Vi skal overnatte på puber, vertshus og B&B's, og bagasjen blir kjørt fra ett overnattingssted til det neste. Gleder meg veldig!

Startpunktet St. Bees

Robin Hood's Bay

De kommer ganske kloss oppi hverandre, de to feriene mine dette året; først 15 dager i England i September og etter snau uke hjemme drar jeg til Italia i ca. 10 dager. Planen er jo en førjulstur til København sammen med Julia som i fjor, - den ungen er virkelig lynkjapp til å lage tradisjoner ut av enkelthendelser! - så her må det spares!

Mer strikkedill

Jeg fikk i oppdrag å strikke en hanske. En bitteliten tingest som skal festes i snora på russelua som bevis på ..tja, hva var nå det igjen, da? Jeg tror det var for entusiastisk deltakelse i 3-klassingenes "kle seg ut"-uke. Jeg vet ikke hvilket garn jeg brukte, det var et lite sammenfiltret nøste uten merkelapp i ca. samme tykkelse som Sisu. Jeg fant ikke nr. 2 pinnene mine, så hansken er strikket på 2,5. Det tok lenger tid å feste alle trådene enn å strikke selve hansken, he he.



Jeg har lenge hatt liggende et par nøster tynt Lana Grossa sokkegarn i krem/offwhite. Eller duck white som er en farge jeg lærte av Barbara Havers i en Inspector Lynley episode jeg så i går. Nå er jeg begynt å strikke flettesokker, litt flate og uanseelige fletter, men de passer veldig godt til akkurat dette garnet. Litt lett og delikat på en måte. Pinner nr. 2,5.

Åh, har du strikket skjørt til Ikke Fullt Så Lille Svin?!

Utbrøt Julia da jeg viftet med det siste prosjektet fra strikkepinnene. Hmm, kanskje ingen dum idé? Jeg mener, det er jo ikke direkte ukledelig:

Svineskjørt?

Ok, det skulle faktisk ikke handle om svin denne gang. For å sikre meg arbeid i påsken handlet jeg inn noen nøster petrolfarget Alfa med tanke på et varmt lue-, hals- og vottesett. Lua ble enda en Robin-lue, har ikke laget noen blomst til å feste på siden ennå, men det kommer, det kommer. Halsen er strikket fra det smaleste til det bredeste, ingen oppskrift. Samme med vottene, ingen oppskrift, men de matcher lua litt, da. Pinner nr. 5. Kan godt bruke både 6 og 7, men det hadde jeg ikke. Kompenserte litt med å strikke løsere enn vanlig.



Og de grønne tursokkene er endelig ferdige! De har fungert som "innimellomarbeid". Lana Grossa Mellenweit, pinner nr. 2,5.




Ønsker alle en fortsatt god påske!

Palmesøndag er bløtkakedag

Vi skal feire Julias 19-årsdag i dag, (hun fyller ikke før på tirsdag, men søndag er en sånn praktisk feiredag) og til tross for en anseelig mengde traumatiske erfaringer med kakebake-relaterte greier så tenkte jeg at jeg i hvert fall kunne prøve meg på kakepynting. Og fylling.

Og med gode tips og forslag fra de alltid like hjelpsomme og engasjerte menneskene på Hobbyboden, så ser da resultatet unektelig spiselig ut! Eller hur? Det lille tomrommet i midten er til en liten klovn i stearin som har fått stå på hver eneste bursdagkake helt siden 1-årsdagen!

Mars er gul!

Og jeg endte opp med en hønesak. Strikket i Kitten mohair, pinner nr. 3,5. Dette var et typisk "veien blir til mens du går"-prosjekt, og selv om høna aldri kommer til å vinne noen konkurranse som legger vekt på estetikk, så har hun absolutt sin personlighet:

En studie i hønegult

Ny duppeditt i marsvinburet

En frukt/grønnsak/gotteri-stang som skal henge ned fra taket og friste svinene. Meninga er at de liksom skal jobbe litt for maten, få litt trim og i det hele tatt ha det gøy. For enkelte svin er riktignok de to sistnevnte totalt uforenelige. Totalt.

Lille Svin:
Som vanlig kastet han seg over en ny utfordring med stor glød og innsatsvilje. Og pågangsmot. Lille Svin gir aldri opp, han prøver alle mulige slags innfallsvinkler og er en problemløser av klasse:



Ikke så vel med Ikke Fullt Så Lille. Etter et par halvhjertede forsøk, - som forøvrig ble utført med synlig motvilje - ble han dritsur og krabbet inn i huset sitt. Der ble han liggende og furte:



Og da jeg leker meg på Flickr for tida slenger vi på enda en svinemosaikk over hele happeningen:

Og enda et par sokker

Tykt Online denne gangen, pinner nr. 3.



Har kjøpt inn et nøste gult Kitten Mohair til Marsproduktet, men foreløping står det ingen kreativiteter i kø her. Jeg mener, gult, hallo?! Fantasien stopper ved påskekyllingene. Hva annet er gult? Sola, bananer, gul paprika, urinprøver, Dollylogoen.

Dessuten har jeg lyst å begynne å sy vesker. Sånne. De er rålekre!

RUSS 2008

Forberedelsene er i gang!

Fra rekkehus til villa

Små svin har fått nytt bur! Med sine 140x70 cm er dette en anseelig økning i størrelse fra "gamlehuset".

Begge svinene ble helt yre da de ble plassert i det nye buret. Ja, Lille Svin er jo alltid et duracelsvin av dimensjoner, men Ikke Fullt Så Lille løftet jaggu meg vomma opp fra underlaget han også. Han gjorde til og med en bykslignende bevegelse en gang. *rørt* De fikk også et nytt hus med plass til begge to i, og planen framover er å plassere maten deres (kraftfóret) i en skål på taket av det nye huset. Rett og slett for at Fatso skal få litt trim. Lille ADHD-svin fant ut av dette på no time, og det gjorde forsåvidt Ikke Fullt Så Lille også, men det var som om man kunne lese de store svinetankene hans da han tasset rundt huset og fra tid til annen sjekket ut maten på taket ved å gløtte over kanten: There has to be another way!

Resten av dagen brukte de til å voldta hverandre, og begge var enige om at det hadde vært en fiiin dag!

En liten svinemosaikk

Marsluer

Marslua heter Robin's Egg Blue Hat, og når du først har strikket en av disse luene så er det nærmest umulig å slutte!

Den blå og den røde lua er strikket i Topp't Tå
Den rosa i Alfa fra Sandnes
"Pelslua" er strikket i Smart (perlestrikket) og Brazilia Hip (pelsen)

Med unntagelse av perlestrikket på pelslua som er strikket på pinner nr. 4,5, så har jeg benyttet pinnestr. 6.

Fant heller ingen passende knapper å feste på siden, så jeg heklet blomster i stedet.

Schipol-kaker

Jeg bare må, må, må vise fram yndlingskakene mine! De fås kjøpt i Constellation Bar på Schipol lufthavn og er vidunderlig lekre. En gang holdt jeg på å ikke rekke flyet pga de kakene, det er ofte altfor liten tid mellom mine flights i Amsterdam. Ha ha, nå høres det ut som jeg er i Amsterdam stadig vekk, det er jeg altså ikke. Bare av og til.

I går kom Alfons hjem fra Cuba og som vanlig mellomlander han i Amsterdam. Og så vanlig hadde han fått ordre om å handle kaker. Det var bare fire stykker igjen, - det er i grunnen sjelden de har så mange av dem i disken - og jeg spiste to stykker i går kveld. De to siste skal jeg ha til kaffen i dag.

Og ingen, ingen vil jeg dele med!

VM i sykling i Varese, Italia

Dit skal jeg og Anja i september! WHEEEEEE!

Vi skal kombinere VM-helga med ferie, derfor drar vi nedover en uke i forkant og blir boende i Varenna ved Lago di Como fra lørdag til lørdag. Så forflytter vi oss til Sacro Monte, rundt 10 km fra VM-byen Varese. 10 km oppover, that is. Sacro Monte - hellig fjell - ligger i en pilgrimsrute og skal ha en anseelig mengde kapeller langs veien opp fra bånn av fjellet.

Vi tenker å ta fly til København, deretter nattoget København - Basel, og så stige på dagtoget til Milano. Tipper det blir litt av et scenario å følge med på fra togvinduene!

Jeg har surfet litt rundt verdensveven og stjålet andre sine bilder i påvente av egne: