tirsdag, juli 01, 2008

Somethings never change - om å pushe grenser

Da jeg var 3-4 år klatret jeg opp på ei kiste som sto i stua. Så hoppet jeg ned på golvet. Dette var så morsomt at jeg måtte gjøre det flere ganger. Jeg hoppet og hoppet og hoppet.
Kanskje var det mer spennende å hoppe fra kaminen? Det var det definitivt. Jeg hoppet og hoppet og hoppet. Jeg var verdensmester. Å hoppe sidelengs fra kaminen var sikkert enda gøyere. Jeg hoppet sidelengs. Og brakk foten.

Jeg er 54 år gammel, og for tre uker siden kjøpte jeg ny sykkel. Jeg har ikke syklet særlig mye de siste tretti år. Sykkelen er fin og blå og det er gøy å sykle. Når jeg skal opp på fortau og det ikke er skrådde overganger gjør jeg et lite hopp med sykkelen, og vips så er jeg på fortauet. Hopp, hopp.
Etter noen dager sluttet jeg å bruke de skrå overgangene. Jeg er verdensmester. Selv høye fortausekanter klarer jeg nå å bykse meg opp på. HOPP! Jeg sykler på veien i regnet og tenker at jeg vil sykle på fortauet i stedet. Fortauskanten er høy og det vil sikkert være morsomt å forsere den sidelengs. Med tunga som styrepinne tar jeg sats og hopper opp og sidelengs på én gang med sykkelen. Jeg har skrubbsår på hender og knær og stort blåmerke på leggen.

Man lære absolutt ingenting den andre gangen man blir sparket av et esel.

6 kommentarer:

bamsemums sa...

Hohoho... Tenker du er fin. Flink du er!

Marihøna sa...

Uff da - trodde man lærte av sine feil jeg?!?
Ha en fin sommeruke og god bedring!

dyveke sa...

Du brakk ikke foten denne gangen, så da er det tross alt framgang å spore.

Du får slikke sårene så du blir bra igjen før TdF starter!

lise sa...

Hoho. Altså, ikke av blåmerkene.. Hvilken sykkel har du kjøpt? Jeg har kjempelyst på ny (har damesykkel med fem gir som ikke inviterer til mosjonssykling), men så er det jo så mye jeg har lyst på, så...

Raglan Felling sa...

Haha, Retz, du er deg selv lik.

marie sa...

Haha! Det skulle jeg gjerne ha sett. Jeg sykler selvsagt opp de skråningene også har jeg kurv på sykkelen min.