fredag, mai 30, 2008

Gråhorga 740 m.o.h. - tur 4. mai 2008


Helga 2 - 4 mai dro vi på hytta sammen med Gunhild og Steeven. Og selvsagt Tuva og Klumpen. Den lokale "sjefstoppen" - eller fjellet, siden den strengt tatt ikke ser ut som en topp, men mer et platå - heter Gråhorga og er 740 m.o.h. Skal man holde seg til dialekt sier man Gråhorja eller Gråhorjo. Det var denne toppen vi hadde sett oss ut før vi satte kursen hjemover søndag. Anja og Prada møtte oss ved startpunktet, dvs. kommunens renseanlegg noen få hundre meter fra hovedveien. En gammel ankelskade gjorde imidlertid strabasiøs byksing på en myrete traktorvei vanskelig, og de snudde etter ganske kort tid.

Gunhild studerer kartet
Steeven tar seg (for en gangs skyld) tid til å nyte utsikt


Gunhild - vi er kommet litt opp i høyden

Og det var virkelig tungt å slite seg oppover i myra i tre kvarter. Ikke at det på noen måte gikk rett til himmels, men en jevn og forholdsvis slak stigning kan være vel så utfordrende som klatring hvis løypa mangler variasjon i form vekslende terreng/høyde/vegetasjon etc. Det var en lettelse da myra tok sluttog ble avløst av fin og noe brattere skogsti. Etterhvert ble både armer og bein tatt i bruk, og det hendte Klumpen måtte ha litt drahjelp og/eller dyttehjelp opp de mest smale og bratte passasjene. Vi nådde tregrensa og beveget oss videre over det som er mitt personlige favoritt-terreng; vekslende lyng/brake og nakent fjell.

Utsikt mot Skånevik og Rosendal

Ved svalesteinen

Klumpen og 'an far i snøen

Svalesteinen dukket opp, den pleide å gi ly til reisende når været ble for ille til å fortsette. Da vi nærmet oss toppen ble også snøpartiene større, og siste del av turen gikk ganske bratt oppover på en snøskavl. Vi sparket oss innover i snøen og oppover mot toppen, eller platået. Vel oppe traff vi på et par lokale turfølger, og i motsetning til oss så de helt tørre ut nedenfor knærne, den ene hadde til og med joggesko på seg. Tørre sådan. Vi måtte selvsagt be dem forklare dette merkelige fenomenet, og det viste seg at de hadde fulgt en helt annen løype enn oss. "Autostradaen" går fra Bjoa til Ølensvåg, og en avstikker opp til Gråhorga fra denne tar ikke lang tid. Stien går også over et tørrere og mer menneskevennlig terreng. Jeg trøstet meg med at myra i første del av løypa sikkert hadde gitt et anseelig bidrag til en videreutvikling av mine lår- og leggmuskler.

Puuhh! Svært så tung den skulle være, da!

Ved varden på toppen

Mien og Steeven - nettopp startet på nedturen

Turen tok 5-5,5 timer, hvor turen opp tok 3 timer. Vi tok flere pauser; fylte vannflasker, lekte med hundene i snøen, tok bilder og så på utsikt.

Hvordan man kommer dit
Fra Haugesund: Kjør til Ølensvåg og kjør til venstre ved Statoil. Videre mot Bjoa, ta av ved skiltet som viser Tunge Hundepensjonat, og kjør et par hundre meter innover. Parker ved vassverkets renseanlegg, det er en grønn bygning m/stor parkeringsplass på venstre side. Følg skiltet til Gråhorga.

6 kommentarer:

Anonym sa...

Så flott natur ! Og hunden din er jo bare sååå nydelig :)
God helg !

Josefine (HB)

lises sa...

Noen nivå over mitt denne turen her! Det så herlig ut, absolutt noe å jobbe mot!

sol sa...

Ser ut som en flott tur!

Mien sa...

Josefine: Det er ikke min hund, den tilhører de to andre på bildene. God helg til deg også!

Lise: Den er absolutt på ditt nivå. Herregud jente, du gikk jo Ulriken nylig! Den kan ikke være mye lavere.

Mien sa...

Det var det så definitivt, sol. :)

sipusa sa...

Du store så sprek du er:-o
Skulle forresten gått mer jeg også, og gjerne på fjellet, men da med noen med sted- og retningssans og som samtidig liker like godt som meg å klatre i berg og trær i stedet for å følge stien

*sukk*

Men nyt det dere som kan!!:-D