stedet mitt

Det tok ikke mer enn en uke i Bergen. Seks dager, for å være nøyaktig. Mer skulle det ikke til. Helt uten peer pressure, misjonering, trusler om tortur eller trekk i lønn utviklet det i løpet av oppholdet en slags lystig bobling under huden min, jeg gikk og smilte konstant og jeg begynte å synge. Riktignok inni meg, men til gjengjeld kontinuerlig. ...for hele Bergen vet at gullet ska heeem!

Dette er nærmest blasfemisk. Jeg mener, her bor man i en by som har fått laget sitt til cupfinalen i 2007, og så vet man verken når denne finalen skal avvikles eller hva trener'n heter. Jeg kjenner forresten ikke en eneste FKH-spiller av verken navn eller utseende. Huh? Har de også en sang? Herregud.

..byen e Bergen
og laget er Brann
stedet er stadion
så syng alle mann
HEIA BRANN, BRANN, BRANN, BRANN, BRAA-AA-ANNN
HEIAA BRAAA-AAANNNNNN




Uten press, uten påvirkning. Eller kanskje ikke. Hva vet man egentlig om menneskets motstandskraft overfor den mer subtile formen for hjernevasking? Den som henger fra balkongene og flagrer til deg? Som sjangler mot deg med det bredeste gliset i hele Bergen mens han snøvlerier til Sloop John B? Værkartet på TV2 fredag den 19 oktober som satte Bergen på temperaturkartet med en gullmarkør i stedet for den vanlige røde. Bildene, medaljene, supportereffektene som våker over deg mens du sover den siste natta på et gutterom på Osterøy? Førstesiden i BA lørdag morgen hvor en av byens prester står med et utstrakt brann-skjerf til overskriften: GUD ER GOD - BRANN ER BEDRE! Din unge slektning som tar toget sammen med deg fra Arna til Bergen på sjølvaste gull-lørdagen (som riktignok ikke ble så gullig at det gjorde noe, (og faen ta Ålesund!) men dog) og hjelper deg å plassere bagasjen på oppbevaringa for han forsvinner i en rød-hvit sky av entusiasme til fotballpuben?

Det er mens jeg går og rusler i Bergen sentrum denne gull-lørdagen at jeg kapitulerer totalt og helt uten forbehold. Jeg ser ser bekker, elver og til slutt hav av rødhvite mennesker, de bølger seg fram gjennom Marken, langs Lille Lungårdsvann, fra Sandviken, Nordnes og Løvstakken på vei til sine midlertidige oppholdssteder i påvente av at storskjermen skal slås på oppe på festplassen. De står i kø på Rema 1000 i Exebition for å kjøpe gullpils og de synger. Barnevogner, småunger, skoleunger, gamlinger, ungdom, familier. Hele Bergen er rød og hvit og hele Bergen bobler på høygir. Hele Bergen synger og hele Bergen vet at gullet ska hem.





Og gullet kom selvsagt hem. Hem til Bergen.