stedet mitt

Votter
En kollega skal dra tilbake til Østerrike etter å ha jobbet i Norge i seks måneder. Synd! Vi har hatt litt kontakt privat også, så jeg tenkte jeg skulle strikke en liten avskjedsgave til henne. Det ble et par uglevotter. Eller, det ble først ett par, det hvite, men de ble for små. Så ble ett par til, denne gangen i beige/lysbrunt. Litt ubestemmelig farge, egentlig.

Hvite votter: Dobbelt Silja og pinner nr. 4.

Beige votter: Freestyle og pinner nr. 4



Turer
Våren er kommet og med den flere turer i skog, mark og fjell! Sist lørdag dro Gunhild og jeg på årets første topptur til et fjell noen få mil borte. Jeje, særlig at vi fant det fjellet. Vi fant parkeringsplassen og begynnelsen på stien og dett var dett. Og det var ikke måte på hvor grundig vi klarte å rote oss bort, og det uten å være klar over at vi hadde gjort det. Rota oss bort, mener jeg. Ho ho, enden på visa ble at vi - etter å ha kommet fram til en liten grusvei og fulgt denne til vi så en gård - måtte banke på i et hus og spørre hvor i all verden vi var. Det var langt, langt borte fra stedet vi hadde parkert. Nærmest ved et helt annet hav. Mobildekninga var ikke særlig heftig, så det ble en del mer trasking på oss mens vi med jevne mellomrom forsøkte å få kontakt med Steeven og sivilisasjonen. Til slutt fikk vi kontakt og ble plukket opp av en hoderystende Steeven som strålte av skadefryd, he he.

Turen i dag gikk rundt i Steinsfjellet med en tur opp til Krokvassnuten. Fin og avslappende.

Søndagskaffe
Litt sånn på impuls hadde jeg bedt Nina og Piero bort på kaffe i ettermiddag. Piero er ikke hjemme i påsken, han drar på plattform i morgen. Litt før-påske-kos med kake og lys. Og under over alle under: SportN sendte en semiklassiker fra Belgia! Kurt var med, men dessverre så vi ikke så veldig mye til ham. Bortsett fra en god og seig føring foran i feltet. Geslin vant, hurra for deg!





Kake:
1 dessertbunn (kjøpt ferdig)
1 dl appelsinjuice til dynking
1 pk. vaniljekrem
1 pakke jordbær
melis
vaniljesukker
markjordbærgelé

Plasser bunnen på fat, dynk med juice. Ha 1-2 ts. vaniljesukker i vaniljekremen og rør det inn. Vaniljekrem på bunnen. Oppskjærte jordbær oppå vaniljekremen. Litt melis strøs over, så helles gelé over. Best å helle over rett før den stivner, men mens den fremdeles er flytende. Yummy!

I går kveld fant jeg fram eska med perlene og laget maskemarkører. Ved en tilfeldighet oppdaget jeg at TV2 Zebra sendte Rosemary's Baby, et perfekt følge til et par maskemarkør-timer. Det ble ikke så veldig mange, - ikke at jeg har bruk for så mange heller - for jeg slapp opp for forbindelsesledd, men en liten samling ble det:



Det var forresten moro å se Rosemary's Baby igjen. Polanski er absolutt en av mine favoritt-regissører, og når forfatteren av romanen Rosemary's Baby, Ira Levin, er en av de dyktigste når det gjelder oppbygning og komposisjon av plot, da er virkelig potensiale til en filmsucess på plass. Når Rosemary's Baby ble den klassikeren den etterhvert ble skyldes dette etter min mening to ting: 1. Polanski lar filmen i veldig stor grad følge boka, tror knapt jeg har sett en film hvor innholdet stemmer så godt overens med innholdet i romanen, samtidig som han legger vekt på å gjenskape stemningen fra den. Og klarer det. 2. Polanski lar som sagt filmen følge boka i veldig stor grad, men han avviker på ett viktig punkt, en genial vri som jeg tror medvirket til at filmen ble en slik publikumssucess. Mens man i romanen får beskrevet hendelsene som realiteter, velger Polanski å la publikum avgjøre hva som er virkelig og hva som ikke er det. Er Rosamary's opplevelser et resultat av hennes egen fantasi? Et sett vrangforestillinger og en paranoid beredskap som i løpet av filmen fester et stadig fastere grep om en mentalt syk Rosemary? Forvridde tankesett og tolkninger på villspor? Eller er Rosemarys skremmende opplevelsene reelle? Er det virkelighet? "This is really happening!"


En pussig greie er at til tross for at Polanski i sluttscenen velger å ikke vise babyen, så er det nettopp babyen og dens uhyggelige utseende - gule øyne og klør - som publikum grøsser over og diskuterer utenfor kinolokalene i USA etter å ha sett filmen. Polanski var riktig så fornøyd med denne utilsiktede effekten.

Mia Farrow spiller hovedrollen som Rosemary, og det er faktisk Mia selv som synger voggesangen som er er filmens gjennomgangsmelodi. Den opprinnelige planen var å finne en sanger som kunne nynne den, men Mias egen stemme hadde faktisk alle de kvaliteter som behøvdes; ren, inderlig og med en viss ...tja, uskyld, kanskje? Lalalala lalalalalalalalala...lalalala lalalalalalala lala...lalalalalalala lalalalalalala lalalala lalalala lala la la...

På det tidspunktet var Mia fortsatt gift med Frank Sinatra, og han ble så rasende over at hun takket ja til rollen som Rosemary at han sendte skilmissepapirene til Mia på settet. Hun hadde gått med på å tone ned sin egen karriere da hun giftet seg med den langt eldre Sinatra og han likte dårlig at hun gikk tilbake på dette løftet. Mia ble faktisk ganske knust over dette og i fest-scenen hvor Mia gråter og betror seg til venninnen sine er trolig tårene og gråten ekte. Tidligere samme dag hadde hun nemlig mottatt skilmissepapirene fra Sinatra.

Anbefaler flere polanski-filmer:
Repulsion 1966
The Fearless Vampire Killers 1967
Cinatown 1974

Ira Levin er også i høy grad anbefalelsesverdig:
Rosemary's Baby (grøsser)
A Kiss before Dying (krim)
The Boys from Brazil (drama/sci fic)
This perfect Day (sci fic)

Polanski er en fascinerende - om ikke udelt sympatisk - skikkelse såvel i filmsammenheng som privat, fra oppveksten som jødegutt i krigens Polen til den tragiske massakren av filmstjerne-kone Sharon Tate og deres ufødte barn. Og flukten fra USA da han ble dømt for seksuelle overgrep mot en 13-åring. Men lage film, det kan han!

Jeg har et lite mønsterhefte fra tidlig på 70-tallet, og der finnes mønsteret til Nøtteliten-genseren. Den genseren er bare så fin! Jeg har strikket den til alle tre ungene i relativt tynt garn, som en innegenser. Nå har nunnun modifisert denne oppskriften sånn at man kan strikke genseren i tykkere garn, f.eks. Sandnes Alpakka som jeg har brukt. Pinnestørrelse nr. 4. Størrelsen er egentlig 2 år, men jeg tror genseren passer bedre til en 3-4 åring, synes den ser litt stor ut for en to-åring.



Og når ett prosjekt er ferdig så går det ikke mange minuttene før et nytt er på plass på pinnene. Og nå snakker vi virkelig tynne pinner, så tynne at bambusen bøyer seg. Kanskje pinnestørrelse 2 er litt for tynt for trepinner? Garnet er Hifa Alv og dette prosjektet kommer nok til å ta litt tid.

I dag dro jeg ut for å supplere strikkepinnelageret mitt med strømpepinner nr. 4. Ikke fordi jeg ikke har akkurat den størrelsen, men fordi jeg ikke finner dem akkurat nå. Det må finner minst tre eksemplarer av hver eneste tilgjengelige størrelse i dette huset, men hva hjelper det når de ikke ligger der de skal og du trenger de NU. Jeg har stått imot trenden med trepinner, har ikke følt snurten av behov for å skifte ut metallpinnene mine, men i dag var altså disse bambuspinnene på tilbud. Fem kroner billigere enn tilsvarende i metall. Je je, da må man jo bare prøve, ikke sant? En liten boks med svarte perler fikk jeg også handlet, de skal bli ugleøyne. Og mirakuløst nok hadde de inne en sånn genial liten duppeditt som lager dusker! Uten at man behøver å klippe til papp og sitte der og svette med stoppenål og 300 meter tråd. WHEEEE!



Og så er det bare å innrømme: Trepinner er bedre å strikke med. Tenk det.



Ettersom bokhandelen ligger like ved garnbutikken stakk jeg innom for å kjøpe bursdagskort til barnebarn Mari Lene som kommer hit for å feire dagen sin i morgen. Jeg burde ha snudd i døra og kjøpt kort på daglivaren eller Mix kiosken. Det var Mammutsalg der inne. Stort, deilig Mammutsalg med lassevis av bøker. Der og da oppsto det et akutt og umettelig behov for å forsyne seg aldri så lite av bokhaugene, og hvor jeg fikk viljestyrke til bare å kjøpe én bok, se det må gudene alene vite. Funnet mitt var en lenge ønsket biografi om Eichmann, mannen som satte sin ære i å utføre 2. verdenskrigs jødetransporter så forretningsmessig som mulig, å få det hele til å gå på skinner. Bokstavelig talt. Jeg vil gjerne vite litt mer om hva som rørte seg inni Eichmannhjernen.



Perleboksen var fryktelig vrien å åpne. Fra å prøve å vri litt forsiktig ble metodene ganske kjapt mer røffe, den siste - og mest effektive - såpass røff at hele kjøkkenet ble helgepyntet med små, svarte perler. Føkk. Men uglene fikk da øyne til slutt. Og uglene de hører til på hobbybodens marsvotter. Kanskje jeg like gjerne kunne ble med på disse alongene, jeg strikker jo greiene likevel. Så lenge det varer, da. Dabber nok litt av med denne strikkinga utover våren. Vottene er strikket i dobbel Finull på pinner nr. 4,5. Metallpinner, that is.

Fant denne gøyale kattepuslua i et gammelt strikkeblad, trolig fra seint 40-tall eller tidlig 50-tall. Forsiden på bladet mangler så det er ikke mulig å tidfeste utgivelsen helt nøyaktig. Brukte Babyull fra Dale og pinner 2,5, og restegarn av Tynn alpakka til broderiet rundt. Kan egentlig ikke kalle det broderi, det er bare helt enkle tverrsting. Kattepreget i lua kommer ikke helt til sin rett uten at lue faktisk blir plassert på et babyhode, men disse småtrolla er litt vanskelig tilgjengelige, gitt. Da Pradapuffen kom innom på besøk hadde jeg plutselig en helt ypperlig modell til lua!

Tok ikke lang tid å strikke kauniskjerfet, veldig lett og tv-vennlig mønster! Mønsteret heter Cat's paw og jeg brukte pinner nr. 5. Det ble såpass langt at jeg måtte legge det dobbelt under blokking: hektet en kleshenger fast i sengegavlen, la skjerfet over tverrpinnen på kleshengeren som når man henger opp et par bukser, og tilbrakte den neste halvtimen med å vekselsvis dra i (det doble) skjerfet og feste sidene med knappenåler. Synes det ble et veldig sprekt skjerf, elsker de lange fargeskiftene i kauni og regnbuefargene passer virkelig bra til den dempede blåfargen i jeansklær. Har skjerfet én gang rundt halsen på bildet.



Etter et dypdykk i garnlageret, egentlig på jakt etter garn i ulike grønnfarger, fant jeg et par nøster Østlandsgarn. Før jul laget jeg tovede isskrapevotter i dette garnet og det har den store fordelen at det oppfører seg pent og forutsigbart under tovingsprosessen. Viktig poeng for oss som ikke er så drevne i denne teknikken. Det ble et par votter av østlandsgarnet, ispedd litt rosa-lilla pynt i finull/evilla. Mønsteret ble laget underveis.



Ha en fin søndag!