mandag, desember 15, 2008

Kornelius og Karamell er kommet hjem!

Etter en lang tog/buss/ferje-reise kom de små svina hjem til sin nye familie lørdag kveld. Ettersom det var blitt ganske seint på kvelden introduserte vi dem ikke for Ikke Fullt Så Lille Svin, men plasserte dem forsiktig i en bananeske dekket med aviser, spon og høy. Sistnevnte like mye til å gjemme seg i som til å spise. Litt pellets, vannflaske, en gulrotbit og en liten glasskål med oppskjært agurt med c-vitamindryss over, og de ble plassert på Julias gamle rom over natta.

Før jeg lot de små nykommerne hilse på gamlefar tok jeg av burtoppen. Dette for kjapt å kunne iverksette eventuelle redningsaksjoner i tilfelle den gamle ble for gretten og utålelig mot sine nye romkamerater. Når man plasserer yngre hanner under 10 uker sammen med en voksen hann, pleier dette gå veldig bra, men det er vanlig at gamlesvinet setter dem litt på plass først. Løper etter dem og voldtar dem og sånt x antall ganger. Ouch. Jeg håpet inderlig Ikke Fullt Så Lille ville tone ned denne atferden, han er da heller ikke typen til å markere seg så veldig. Jeg mener, han er jo livredd dverghamstere.

Mens den gamle lå og halvsov med snuten ut av åpninga på huset sitt, lot jeg Kornelius og Karamell oppi burkassen. De pilte umiddelbart bort til det hjørnet med mest høy og gjemte seg. Karamell bak den litt tøffere Kornelius. Gamlefar smøg seg ut av buret og tasset prøvende mot de to ulldottene i hjørnet. Kornelius rørte bittelitt på seg, og vips der bråsnudde det fredelige, gamle svinet mitt og dukket inn i huset sitt. Kornelius på sin side kvapp sånn at han gjorde et byks til motsatt høyhjørne og ble liggende musestille.

Én ulldott? Eller to? Karamell ligger bak Kornelius

Strutsesvinet Karamell

Jaha. Nå hadde jeg tre vettskremte marsvin, ett i hver sitt hjørne. Jeg fikk tanker om første verdenskrig og en heller langvarig skyttegravstilværelse. Virkelig oppløftende.

Kornelius har bytte hjørne

Men gamlefar våget seg ut på rekognisering igjen. Og mens de to små lå helt stille uten å røre på et eneste lite svineøre, nådde han helt fram til hjørnet der Karamell lå og lekte struts; hodet godt gjemt i høyet og kroppen åpen for angrep. Ikke Fullt Så Lille snuste litt forsiktig på ham, og snek seg så opp til Kornelius like ovenfor. Sniff, sniff.

Nysgjerrigheten tar over

Kornelius virker slett ikke avskremt


Og der var isen brutt! Kornelius hang seg på bestefarssvinet som en logrende valp og Ikke Fullt Så Lille ble fryktelig forfjamset og usikker. Han ville tydeligvis trekke seg tilbake til sitt eget selskap etter snusinga, men nå da Kornelius hadde vist tilknytningsatferd med sterke symbiotiske elementer kom dette selvsagt ikke på tale. Ingenting kunne vært fjernere for det vennlige svinet mitt enn en voldtektsraid rettet mot de to små. Han prøvde å komme seg litt unna, men innså at han hadde fått en liten, plagsom venn for livet som ikke ville tillate at han sneik seg bort. Han resignerte og la seg ned i døråpninga med Kornelius kravlende rundt - og oppå - seg.


En ny liten venn for Ikke Fullt Så Lille Svin

Kornelius er tydeligvis et raust lite svin for etter en stund syntes han det var på sin plass å dele gleden ved nytt vennskap med Karamell. Som aldri hadde gitt opp strutseleken sin der borte i hjørnet. Kornelius dro over til ham som for å si: Kom, da! Dette er ikke farlig, bare gøy! Kom da, Karamell! Og der dukket Karamell mirakuløst nok fram fra høystakken sin! Hallelujah!

Kom ut og lek, da, Karamell!

Lille modige Karamell

Men så brøt plutselig helvete løst for gammelsvinet mitt. Som på en felles kommando begynte de to små nykommerne å jage Ikke Fullt Så Lille rundt i buret. Ut av huset, rundt matskåla, bort til høyet, inn i det andre huset, rundt og rundt og rundt. Han ble tatt helt på senga, stakkars, og han så tydeligvis ingen annen utvei enn å prøve å gjemme seg. Noe som var totalt nyttesløst. Selv når han forsøkte å blokkere døråpninga med den ikke fullt så lille rompa si klarte han ikke å hindre de to hypre små i å invadere hans private sfære. De bykset inn vinduet eller de ålte seg rett og slett under ham. IFSL gjorde små forskrekkede angstbyks hver gang han fikk en svinebabyfot eller snute på steder der han ikke likte å bli rørt. Men ikke en eneste gang ble han aggressiv mot dem. Noen misfornøyde serieklukk i håp om å bli hørt - og respektert - var det meste han tillot seg i så henseende. For, i likhet med dronning Victoria, å formidle "we are not amused".

For vi skal jage svinet, haha-ha-ha

Nytter ikke med nødutgangen, gamlefar

Best å komme seg i sikkerhet

Fart og fokus

Etter en stund tok jeg gamlefar ut for at han skulle få seg en pause fra galskapen der inne. Han fikk litt salat på golvet utafor buret og begynte øyeblikkelig å gumle fornøyd. De plagsomme hendelsene inni buret ga ham øyensynlig ingen varige mén. Ti minutters gnafsing på salat, gulrot og gnagergodis, og Ikke Fullt Så Lille Svin ble igjen kastet til løvene.

Puh. Gimme a break!

Og etter nok en halvtime med forrykende aktivitet i buret begynte ting å roe seg. Sånn som ting skal. Jeg har stor tro på at de tre vennene skal skape et meget lykkelig kollektiv.

14 kommentarer:

Anonym sa...

Det der gikk mye mer smooth enn det det gjør her i huset.. hmffff...

*Joika*

Mien sa...

He he, det er sikkert fordi gamlefar er sånn pingle.

Men jeg er glad det gikk så bra!

Raglan Felling sa...

Så utrolig bra, for dere alle, at det gikk så fint.
De svina dine har det jammen godt.

Jeg ville lyve hvis jeg sa at de var kjempefine - men for de som ikke er redd dem, og for de som forstår seg på sånne svin så er de sikkert noen prakteksemplarer.

Sexy Sadie sa...

Svin er kjempekult.
Godt det gikk bra, og de to små er bedårende.

Mien sa...

[Geite-quote] ...men for de som ikke er redd dem, og for de som forstår seg på sånne svin så er de sikkert noen prakteksemplarer....[slutt på quote]


*knis*

Mien sa...

Tusen takk, SS! Min trofaste svineleser! *suss*

Melis sa...

Ååå nå savner jeg Stripa...

Mitt marsvin som ble syk i en alder av 8år.

Når kaninen går av med alder skal jeg har marsvin igjen for ingen ting er som lyden av et marsvin som roper på deg.

Flotte marsvin du har :)

Torunn sa...

Hihi...artig. Kjekt med dyr i heimen!

mimouna sa...

Morsom og smådramatisk historie, håper alle blir gode venner til slutt. :0)

Ha en fin uke!

Mien sa...

Tusen takk for hyggelige tilbakemeldinger! Og for å omskrive et berømt filmsitat: There is nothing like the sound of guinea pigs in the morning!

Linda sa...

Jeg ler meg skakk her jeg sitter å lerser om svinepelsene dine. Så utrolig bra skrevet :) Jeg tror nok du har gjort det rette for ikke fullt så lille svin, om han kanskje ikke akurat forstår helt vitsen med å måtte dele hjemmet sitt med to hypre svin nå i starten så vil han nok sette pris på selskapet dems etterhvert :)
Jeg er kjempe glad for at de har fått komme til ett så godt hjem som hos deg. Hilsen oppdretern :0)

Mien sa...

Tusen takk, Linda! Det var utrolig pent sagt! De har nettopp fått vært på fanget og blitt kost med, litt stive og anspente i starten, men etter en stund tør de da røre litt på hodene sine. Og Karamell pludrer! Ikke angstklukking, men skikkelig småpludring. Koselig å høre på. :)

mluni sa...

Så koselig lesning! Godt å høre at Ikke Fullt Så Lille har fått to små venner, selv om han kanskje syns det er litt overveldende i begynnelsen. Det var mye styr i degusburet vårt også da to unge damer flytta inn til den noe eldre i sommer, men det roa seg fort til en harmonisk familie.

Får håpe IFSL klarer å markere seg såpass at ikke de to små tar over hele kommandoen i heimn!

mona sa...

Gratulerer med nye svin i hus. :D
Artig å lese.

5a