søndag, august 24, 2008

Det svinske hjørnet

Lille Svin og Ikke Fullt Så Lille Svin var tirsdag inne til sin halvårlige tannbehandling hos veterinæren. De må få narkose hver gang siden det ikke er så enkelt å jobbe med jekslene til sånne små krabater uten at de protesterer. Det hender jeg ønsker jeg var et lite svin når jeg skjelvende danderer meg i tannlegestolen til tannlege Gunnar. Kanskje noe å forsøke seg på neste gang:

Døh, Gunnar? I dag er jeg egentlig et lite svin. Alt annet du måtte få øye på i stolen er en hallusinasjon. Narkose, takk!

De var fremdeles noe groggy og søvnige da jeg hentet dem, men de levde i hvert fall begge to. Lille Svin er den som er verst rammet av denne jekselfeilen, han må heretter innn tre ganger i året i stedet for to. Jeg tør ikke klikke opp kalkulatoren.

Ny uteplass

Onde Høvding har sprøytet plenen med RoundUp. Til og med oppkjørselen har han nærmest bløtlagt med faenskapet, alt for at det grønnne fløyelsteppet hans ikke skal skjemmes av utvekster som løvetann, mose, kløver etc. Høvdingen har rasert små svins beitemarker. Der hvor de småklukkende og lykkelige tasset rundt på de små svineføttende sine og gnafset i seg selve LIVET. Jeg vurderer å sabotere høvdingens Mojito. Sprøyte mynten med RoundUp. Og demontere hengekøya. Men for å vri litt på et eller annet ordtak; det er bedre å finne ny beitemark til svinene enn å forbanne høvdingen. Jeg har dessuten satt Legba på saken, så that is all taken care of. Hah!

På grensa til naboen, på en realtivt smal stripe plen ispedd diverse busker som bare høvdingen er i stand til å identifisere, der hadde han jaggu meg glemt å svinge
RoundUp-sprøyta. Ikke den mest ideellle plassen med tanke på tilsyn, men med en stol inntil husveggen eller laptopen plassert på spisebordet innafor ved vinduet, skulle det vært mulig å holde et visst øye med de små sårbare. Jeg slepte med meg innhegningen og plasserte den etter beste evne over et par busker, noen røtter og litt plen.

Å, du hellige jul! Dette ble populært! Hver gang svinene blir introdusert for noe nytt og spennende, strømmer det ut med godlynte klukke- og kurrelyder og aktiviteten stiger påfallende. Nåvel, ift Ikke Fullt Så Lille Svin så tenker jeg vi nøyer oss med å si at den stiger. For første gang oppførte de seg ikke som siamesiske tvillinger sammenvokst i hale og hode. De løp til hver sin kant av innhegningen, under busker, snuste på blader og utvidet klukkerepertoaret både i intensitet og vokalitet. Helt til naboen WRRROOMMMET opp innkjørselen sin på motorsykkel, he he. Da pilte åtte små svineføtter under høylytte angsthvin helt bort i den mørkeste kroken i innnhegningen. Der undertegnede - som tross alt har en viss evne til å forutse sine små svins behov - hadde plassert en liten blå skammel til slike tilfluktsformål.

Alt i alt; et ganske trivelig alternativ til plenen forna huset.

2 kommentarer:

Sexy Sadie sa...

Den der tanngreiene er da virkelog noe svineri, bokstavelig talt.

Prada sa...

Beste svinene i verden!!!