stedet mitt

Jeg er så sulten! Og jeg som allerede har spist opp hele matpakka minus en appelsin og en fersken. Faktisk hadde jeg gjort kål på alle brødskivene, nektarinen og gulrøttene før kl. 10 i formiddag. Og når jeg står fast på ukas jobbprosjekt og forskningsansvarlig ikke er helt tilgjengelig for veiledning på en stund så kan man jo like godt blogge litt. Om sult og sånt. Hadde jeg ikke visst bedre hadde jeg lurt på om jeg hadde bendelorm. Det er bare på formiddagen og tidlig på ettermiddagen at jeg er så fordømt sulten hele tida. Gnafse, gnafse, gnafse. Det går toppen en time mellom hvert måltid. Jeg må være hva Skårderud kaller en "beiter". Gnafs, gnafs, gnafs, det starter i 7-tida om morgenen og roer seg ikke før middagen er inntatt i 16-tida. Hele formiddagen går det unna med rugbrød, pålegg, salater, kokte egg, frukt, grønnsaker som gulrøtter, blomkålbuketter og i sesongen; sommerkål. Og er det kremet suppe på menyen i kantina så blir det gjerne en tallerken av det også. Om kvelden spiser jeg nesten ikke, kanskje bare en iskrem eller banan eller noe. Og det er jo bra. Jeg mener, det er jo grenser for hvor mange kilo mat man kan trøkke i seg på én og samme dag.


I dag skal jeg ut og spise middag med en venninne. Dette blir en skikkelig skravlemiddag av den laaaange typen, men vi har et hav av tid før vi skal tusle avgårde til kinoen. Vi skal se Bitre Blomster og Varg Veum. Kritikkene har ikke vært noe i nærheten av overveldende, - de fleste store avisene har vel lagt seg på en middelmådig firer - men so what? Jeg skal til Bergen om et par uker og vil gjerne ha litt Fisketorg- og Strandkai-stemning på plass.

Og Staalesen er jo rå, da!