stedet mitt

Det er det jeg driver på med for tida. Pluss en del musikkmimring tilbake til 70-tallet, fortrinnsvis italiensk og enda mer fortrinnsvis Adriano Celentano. Og så spiller jeg Edith. Jeg spiller alltid Edith. Favoritten er Les trois clockes. Gåsehud! Men over til sokkene:

Sidelengssokker
Dette var virkelig en morsom måte å strikke sokker på! Oppskrifta fant jeg på nettet, i dette paradiset av en garnbutikk, men da jeg ikke hadde tålmodighet til å vente på garnpakka jeg bestilte brukte jeg det middels tykke Online-garnet jeg allerede hadde. Pinner nr. 3. Jeg endret litt på oppskrifta, tå og hæl skal egentlig være i perlestrikk, men dette valgte jeg bort av - imaginære eller reelle - komfortmessige årsaker. Jeg hadde store problemer med å begrense meg i Maud-himmelen, men klarte til slutt å sile ut tre nøster, to av dem beregna på sokker strikket på vanlig måte, og ett av dem til nok et par sidelengssokker.



Lange stripesokker
Jeg falt pladask for fargene i dette garnnøstet! De roper sommer, begeistring og aktivitet. Dessuten får de meg til å assosiere til iskremdisker i Sør-Frankrike. Og det er jo en pokker så god assosiasjon spør du meg. Garnet er relativt tynt, pinner nr. 2 ½. Jeg håper å strikke den andre ferdig i løpet av påskeferien, men vi får se. Hytteturen er allerede fyllt opp med aktiviteter som picnic på stranda, turer i fjellet, - vi skal feriere ved fjorden, så fjellene bak hytte er forhåpentligvis snøfrie ettersom de ikke er høyere enn 6-700 m.o.h. - maling på egg, kortspill, lesing etc. De to andre nøstene (t.h.) jeg kjøpte ligger og godgjør seg i garnkorga. Det orange, svarte og hvite nøstet skal bli vanlige korte sokker. Nøstet med blått i skal bli til sidelengssokker.




Møtet ved Milepælen av Sigurd Hoel


Jeg har lest den før, men det er veldig mange år siden. Det som trigget lysten til å ta fatt på Hoels store okkupasjonsroman nok en gang var innholdet i en annen roman, Gutten på Passbildet av Espen Haavardsholm. I den romanen popper det jevnlig opp en stor forfatter, S., opprinnelig fra Odalen, kulturradikaler og meget anerkjent. Han lusker rundt i kulissene og blir noe mer tydelig etterhvert, og det kommer fram at minst ett av kapitlene i Møtet ved Milepælen handler om Espens - eller Nils som romanfiguren heter - mor, Karin. Kapittelet om Kari på side 154. Juicy! Gutten på passbildet anbefales forøvrig på det varmeste! Les og nyt!

Jeg er såvidt begynt på den. Men jeg vil den skal vare en stund, i hvertfall til vi har vært på hyttetur. Jeg har alltid likt Sigurd Hoel, han inspirerer ved å fange deg i dybder du ikke er klar over er der før du får det ene hjerneskjelvet etter det andre. Wow!, tenker du. Jaggu skrev han godt, den gamle radikaleren!