stedet mitt

.

 Sist lørdag bar det til fjells igjen, denne gangen med turistforeninga og kollega Fredrik. Vi skulle gå fra Øyno via Blomstølen til Sandvasshytta, ligge over til søndag og så dra ned igjen samme ruta. Værmeldinga var nesten for god til å være sann, det lå an til at lørdagen denne første dagen i oktober skulle blir sommerens flotteste dag. Vi kjørte fra Haugesund i 08-tida, og plukket opp en av turlederne, Øystein i Skjold. Veldig hyggelig gjensyn da Øystein var med på fjellturen i Italia i fjor sommer!

Første stopp: Ved elva

Oppover lia

Pirkko Lisa og Fredrik vel oppe på Bjødnå

Blomstolen i sikte

Vi gikk oppover fra Øyno i nydelig solskinn, og etterhvert skiftet bakken farge fra grønt til rødlig. Det var høst i fjellet til tross for 18-20 grader og den varme, gule skiva som strålte ned på oss. Det ble en god del fotopauser oppover, det finnes knapt noe som er så fotogent som høstfjellet! Ved Blomstølen tok vi en lang pause, det ble tid til bading, avslapning og selvsagt til å spise nistepakka. Steikje, så flott det er der oppe! Ruta videre inn til Sandvass er ikke mindre vakker, denne dagen lå vannene blikkstille i sola og rommet hele speilbildet av Etnefjalla i seg. Etter en siste stigning opp ura bar det et lite stykke nedover igjen før vi kunne skimte Sandvasshytta innerst ved Sandvatnet.

På Blomstølen

Fredrik og Ronja

Pause ved Tvitjørnene

Pust i bakken

Siste stigning før Sandvass

Snart helt oppe

Sandvatnet

Det går opp og det går ned

Sandvasshytta

Øystein krysser den siste elva

 Og det var virkelig tidenes utfart til Sandvass denne helga! Sikringshytta var stappfull av studenter, og i den flotte ny-hytta var det riktig livlig da 50-60 mennesker hadde valgt akkurat Sandvasshytta som overnattingssted denne lørdagen. Vi slo oss til ute på terrassen, og Øystein sjenket i "kåmadram" til alle som ville ha. Balder of course. Jeg innlosjerte meg sammen med fire andre turdamer, bl.a. Olga som også var med på Italiaturen året før. Kjøkkenet summet av aktivitet da det led ut på ettermiddagen, og det var temmelig kaotisk der til tider. Vi gjode det lettvint og åpnet noen poser Pasta di Napoli, mens andre grupper steikte biff, kantareller, laget saus fra bånn av og til og med pisket dessertkrem for hånd.

I solveggen

Her piskes det krem

Kaos på kjøkkenet

I kveldinga begynte jegerne å trekke innover igjen, de hadde vært ute fra tidlig morgen og vandret rundt på toppene på jakt etter fugl og småvilt. Og litt fangst ble det, da: to ryper og en hare. Da de skulle bearbeide byttet sitt fikk de imidlertid et problem for ingen av dem hadde husket å ta med tau til å binde opp viltet med. Jeg avså gjerne et par reservelisser til fjellstøvlene og hjalp dem ut av den lille knipa.

Et lite stykke jakthistorie

Søndag morgen lå skodda tjukk over Sandvatnet. Det regnet jevnt og stille og været viste i det hele tatt ingen tegn til å bedre seg ut over morgenen slik yr.no hadde lovet. For å slippe nedstigninga i ura valgte turlederne å ta en alternativ vei første delen av ruta til Blomstølen, dermed slo vi følge med jegerne et stykke oppover på stien til Markhus før vi svingte av til venstre et sted i lyngen og tåka. Vi så virkelig ingenting, men tempoet var det ingenting å si på for vi gjorde unna turen på godt under to timer. Alternativ rute til tross. Olga og damene dro videre umiddelbart, mens resten av oss tok en spisepause på Blomstølen. Innomhus denne gangen. Fikk også skifta ut den våte ullen i tørr, så da var vi klar for siste etappa ned til Øyno. Det var riktig sleipt og glatt hele veien, men så lenge man ser seg for og er noenlunde fokusert så går det oftest bra.

Sandvasshytta søndag morgen

I bilen lå det tørr joggebukse, tørr ullgenser, tørre sokker og tørre sandaler og venta på meg. Pluss en pose med en ikke uanseelig mengde fudge-karameller som jeg delte med resten av følget.

Jeg tenker vi gir denne turen terningkast 6.

.

Praktisk løsning

Og det tok sin tid å få den ferdig! Leddgikten i hendene gir ikke slipp, men det blir da noen omganger nå og da. Oppskrifta er fra Sandnes, og mønsteret er Selbu. Oppskrifra er noe modifisert slik at det passer til garnet jeg valgte, nemlig Drops tynn alpakka. Pinner 2,5 på hele genseren. Jeg liker ikke den klippinga og beleggstyret, derfor strikket jeg rygg og forstykke hver for seg og sydde ermene rett i.

Laget også ermene litt lange slik at jeg kan dra dem nedover hendene og laget hull til tomlene. 

Fargene er petrol og naturhvit.